De ble oljemillionærer. Så begynte drapene

Osageindianerne ble søkkrike på olje. Så begynte de å dø, én etter én.

RAMMET: De tre søstrene Mollie Burkhart (fra høyre) Anna Brown og Minnie. Anna ble skutt, og også Minnie døde ung. Foto: Aschehoug
RAMMET: De tre søstrene Mollie Burkhart (fra høyre) Anna Brown og Minnie. Anna ble skutt, og også Minnie døde ung. Foto: AschehougVis mer

Mai 1921, Oklahoma i USA: Mollie Burkhart visste ikke at det var siste gang hun kom til å se storesøsteren sin, Anna Brown.

Da Anna kom til lunsj i det staselige huset til Mollie i byen Pawhuska, hadde hun på seg rosa sko, et skjørt og et matchende tradisjonelt indianerpledd over skuldrene.

I hånda hadde 34-åringen en allligatorskinnveske.

Søstrene var en del av osagefolket. En indianerstamme som hadde blitt søkkrike da det ble funnet olje på deres reservat.

BLE RIK: Mollie Burkhart. Foto: Aschehoug
BLE RIK: Mollie Burkhart. Foto: Aschehoug Vis mer

Men oljen skulle bli stammens fortapelse. Og den skulle føre til en kriminalsak som ble starten på dagens FBI, ifølge New Yorker-journalisten David Grann.

Filmes

Grann har skrevet den dokumentariske boka «Killers of the Flower Moon», som nå kommer på norsk under tittelen «En amerikansk forbrytelse», oversatt av Preben Jordal.

Samtidig er regissør Martin Scorsese og Leonardo di Caprio i gang med filmen «Killers of the Flower Moon», basert på boka.

De er også i samtaler med Robert de Niro om å være med, ifølge bransjeblandet Deadline.

Forfatteren har gjennom nitid granskning av historiske kilder detaljert beskrevet indianersamfunnet og det som senere ble kjent som «terrorveldet i Osage County».

Hvis du vil lese boka hans uten å vite mer om det som skjedde, bør du slutte å lese denne saken nå.

Oljeboomen

Bare få dager etter lunsjen i mai 1921, ble lillesøster Mollie alvorlig bekymret for søsteren Anna, som var skilt og bodde alene. Hun hadde ikke kommet hjem til huset sitt, ifølge Grann.

Mollie var selv gift, og fikk tre barn med en hvit mann, Ernest Burkhart, som sammen med sin yngre bror Bryan var kommet til Oklahoma for å jobbe hos onkelen, kvegoppdretteren William K. Hale.

Mollie vokste opp i en tipi. Osage-folket hadde tidligere bodd på et stort område mellom Arkansas-elva og Missouri-elva, men hadde blitt tvunget inn i et reservat som var 80 kilometer bredt og 200 kilometer langt.

Få ante da at det fantes olje på reservatet. Da oljeboomen begynte, ble osageindianerne søkkrike.

BILER: Mange osageindianere eide opptil flere biler. Foto: Aschehoug
BILER: Mange osageindianere eide opptil flere biler. Foto: Aschehoug Vis mer

De hadde rettigheter til rikdommen under jorda, rettigheter som bare kunne overføres gjennom arv.

Det førte til at penger begynte å strømme inn årlig til stammemedlemmene, og det ble stadig mer for hver nye oljebrønn som dukket opp.

Datidens avisreportere kunne ikke skjule sin fascinasjon for de søkkrike «rødhudene», som gjerne bodde i flotte mursteinshus, hadde tjenere og flere biler.

Mange karakteristikker var også ondsinnede. Journalister fortalte fargerike og utbroderte historier om osageindianere som kastet konsertflygler på plenen, eller erstattet gamle biler med nye fordi de hadde punktert.

Men osageindianerne ble også assimiliert og diskriminert. Flere, blant andre Mollie Burkart, ble tvunget til å gå på katolske kostskoler. Etter hvert ble mange osageindianere også satt under formynderskap og mistet råderetten over pengene fra oljerettighetene, forteller Grann.

Ble skutt

Anna Brown ble funnet på beitemarken ved en ravine, med et kulehull i bakhodet. Kulen ble aldri funnet.

Omtrent samtidig ble en annen osageindianer ved navn Charles Whitehorn funnet skutt, med to kuler i hodet.

BLE FUNNET: Her ved denne ravinen ble Anna Brown funnet. Foto: Aschehoug
BLE FUNNET: Her ved denne ravinen ble Anna Brown funnet. Foto: Aschehoug Vis mer

Anna fikk en staselig begravelse i en hvit metallkiste og en gravstein i marmor, til astronomiske summer. En begravelse av en osageindianer kunne gjerne beløpe seg til 6000 dollar, ifølge Grann - noe som beløper seg til i underkant av 700 000 kroner i dag.

Familien engasjerte detektiver for å finne morderen. Men hvem som hadde drept storesøsteren, fikk ikke Mollie Burhart svar på. Og ikke mange månedene seinere døde moren deres Lizzie, etter å ha blitt langsomt sykere og sykere.

Senere eksploderte huset til Mollies søster Rita, og drepte søsteren, mannen hennes og ei tjenestejente. Biter av kvinnene ble funnet på et hus hundre meter borte.

Og de mystiske dødsfallene ble stadig flere. Blant andre ble den 40 år gammel osageindianeren ved navn Henry Roan funnet drept i en bil i februar 1923. Den 46-år gamle osageindianeren George Bigheart ble forgiftet.

BLE DREPT: Anna Brown. Foto: Aschehoug
BLE DREPT: Anna Brown. Foto: Aschehoug Vis mer

Lammet samfunnet

En advokat som forsøkte å løse drapene ble funnet med brukket nakke ved en jernbanelinje. Dokumentene han hadde samlet, var forsvunnet.

Men sheriffen toet sine hender og ventet på at føderale myndigheter skulle ta sakene. I juni 1923 hadde dødstallet steget til 24 mennesker.

Terroren begynte å lamme samfunnet. Osagefolket lot ikke lenger barna sine gå alene til byen, og flyttet vekk.

Osagenes stammeråd ba justisdepartementet om hjelp. Presset begynte å øke. Også på J. Edgar Hoover, den første direktøren for den nystartede etterforskningsetaten Federal Bureau of Investigation (FBI).

Sommeren 1925 kalte Hoover inn spesialagent Tom White fra Houston. Han skulle bli sentral i å løse kriminalsaken.

FBI gikk undercover

White sendt undercover-agenter for å infiltrere byen Ralston, der Anna Brown var blitt sett den dagen hun forsvant. Og vitner der kunne fortelle noe som ikke tidligere var kommet fram: At hun der var blitt sett sammen med Mollies svoger Bryan Burkhart og en annen mann.

TOK SAKEN: Spesialagent Tom White sammen med FBI-sjefen J. Edgar Hoover. Foto: Aschehoug
TOK SAKEN: Spesialagent Tom White sammen med FBI-sjefen J. Edgar Hoover. Foto: Aschehoug Vis mer

Svogeren hadde fortalt at han bare hadde kjørt Anna hjem den kvelden. Nå viste det seg at han løy.

Etter det begynte brikkene å falle på plass. Nettet begynte å snøre seg sammen. Sentralt var arveretten til mineralrettighetene.

For i det familiemedlemmene i Mollie Burkhart døde, var det hun som arvet dem. Når hun arvet, tilfalt det også mannen hennes Ernest Burkhart. Og hjernen bak det hele var onkelen hans, William K. Hale.

Under rettssaken i juni 1926 innrømmet Burkhart det hele. Han ble dømt til livstid i fengsel og straffearbeid. Onkelen William K. Hale og en annen mann ble også dømt til livstid i fengsel.

INNRØMMET: Ernest Burkhart innrømmet at han hadde vært med i plottet for å drepe konas familie og andre osageindianere. Foto: Aschehoug
INNRØMMET: Ernest Burkhart innrømmet at han hadde vært med i plottet for å drepe konas familie og andre osageindianere. Foto: Aschehoug Vis mer

Saken ble viktig for å etablere FBIs rolle og byråets etterforskningsmetoder. Saken viste at man trengte en nasjonal og profesjonell, vitenskapelig utdannet politistyrke, ifølge Grann. Han skriver at også flere andre begikk drap mot osageindianerne, uten at det ble oppklart.

Mollie Burkhart giftet seg på nytt. Barnebarnet hennes, Margie Burkhart, sa i 2017 at det var mye ondskap i det om ble gjort mot osagefolket, ifølge avisa Oklahoman.

- Det er så mange lag på lag med ondskap som ble utført mot osagestammen på den tiden. Du kan bare se på alle pengene som strømmet inn i stammen. De som ikke var indianere syntes ikke det var greit. De var misunnelige og forsøkte å grabbe til seg pengene, sa Burkhart, som var positiv til boka og forfatteren Grann.

- Han så Mollie som en ekte person, ikke bare en stereotyp indianer, men et ekte menneske.

Hovedkilde: «En amerikansk forbrytelse» av David Grann.