DEBATT

Debatt: Overgrep

De blir ofte betraktet som fiendens barn. Barna av seksuelle overgrep i krig

Seksuelle overgrep i krig handler ikke bare om voldsutøvelse, krigsstrategi og krigsforbrytelser. Volden bærer frukter i form av nye liv som kommer til verden under svært vanskelige omstendigheter.

POLITISK VILJE: Vi håper at årets fredspris vil bringe samtalen, den politiske viljen og forskningen på barn unnfanget av krig videre. Fredsprisvinnerne Nadia Murad og Denis Mukwege, er selv opptatt av disse barna, skriver kronikkforfatterne. Her fra utdelingen av Nobels fredspris i går. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
POLITISK VILJE: Vi håper at årets fredspris vil bringe samtalen, den politiske viljen og forskningen på barn unnfanget av krig videre. Fredsprisvinnerne Nadia Murad og Denis Mukwege, er selv opptatt av disse barna, skriver kronikkforfatterne. Her fra utdelingen av Nobels fredspris i går. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Nobels fredspris gikk i år til den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad – menneskerettighetsaktivist, vitne og overlevende fra menneskehandel. Disse to stemmene gir svært viktige bidrag i det pågående arbeidet for å bekjempe seksuell vold i krig. Vi er blant de mange som gleder oss stort over at de får den anerkjennelsen de fortjener for sitt mot og sitt arbeid.

Samtidig finnes det andre stemmer som i liten grad blir hørt og som har få talspersoner. Dette er stemmene til barna som blir unnfanget under denne formen for overgrep. Det finnes knapt statistikk, eller oversikt, over hvor mange barn det er snakk om, hva som skjer med disse barna og hvordan deres liv blir formet av måten de har blitt unnfanget på.

Disse barna blir omtalt som «Children Born of War (CBOW)» – Barn født av krig. De blir ofte betraktet som fiendens barn, både i familien og i lokal- og storsamfunnet. Nå og da dukker det opp historier om utfrysing og grove brudd på disse barnas grunnleggende rettigheter.

Faktum er at vi vet svært lite om hvordan de egentlig har det, og hvordan deres mødre, familier og lokalsamfunn tar vare på dem – eller skyver dem fra seg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer