|||DAGBLADET HAR i sin artikkelserie om barnebortføring avdekket en rekke kritikkverdige forhold. Statistikken over bortførte barn er mangelfull, politiet nekter å ta imot anmeldelser når barn bortføres. Regjeringen mangler oversikt og har ikke kontroll på økningen av antall barnebortføringer fra Norge.

Hvorfor har tallet på barnebortføringssaker eksplodert? Spørsmålet ble stilt til juristen Torunn Elise Kvisberg i NRKs Sommeråpent 28. juli Kvisberg, nyutnevnt dommer og ekspert på barnebortføring, unnlot å gi noen god forklaring, utover selvfølgeligheter som internasjonalisering av kjærlighet.

I FEBRUAR I år var justisminister Knut Storberget på Stortinget og informerte om en gledelig nedgang i antall barnebortføringer. Ingen ante da at Storberget brukte manipulert statistikk for å villede Stortinget. Vi i foreldrenettverket for bortførte barn, fikk mistanke, fordi vi hadde detaljerte opplysninger om bortføringer som ikke var å finne i Storbergets tall. Dette tipset vi pressen og opposisjonspolitikerne om.

Justisdepartementet valgte å glatte over Storbergets kreative bokføring, hvor barnebortføringer som fant sted i fjor høst, ble først registrert i år. Dette er hovedårsaken til at økningen i første halvår av 2010 omtales som eksplosjonsartet. Økningen er i realiteten jevn og trutt, men Storbergets forsøk på å føre Stortinget bak lyset, traff ham i hodet som en boomerang. De offisielle tallene viser 30 bortføringer i 2009, og 29 bortføringer fra januar til og med juni 2010. August og september er høysesong for barnebortføring, da registreres barna som ikke er returnert fra sommerferie. 2010 tegner til å bli et eksepsjonelt år.