STABILE: Flere bedriftsledere trekker frem at de eldste arbeidstakerne ofte er mer stabile og lojale, håndterer stress bedre, og er mindre borte enn 30-åringer med syke barn, skriver Marte Gerhardsen. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
STABILE: Flere bedriftsledere trekker frem at de eldste arbeidstakerne ofte er mer stabile og lojale, håndterer stress bedre, og er mindre borte enn 30-åringer med syke barn, skriver Marte Gerhardsen. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Arbeid:

De eldre må jobbe

Norge har fått en eldreminister. Åse Michaelsens viktigste oppgave blir å sørge for at flere eldre kan, vil og får jobbe lengre.

Meninger

Norge har for første gang en eldreminister. Åse Michaelsen er ikke den første statsråden med ansvar for en aldersgruppe, og kanskje er det klokt siden vi blir flere eldre. Men plasseringen av ministeren i Helse- og omsorgsdepartementet forteller oss noe om regjeringens tilnærming til denne gruppa: De er omsorgstrengende, ikke en ressurs.

NHOs årskonferanse nylig hadde overskriften «Verdien av arbeid». Nettopp her er en av politikkens viktigste oppgaver framover: når betydningen av oljeinntektene blir mindre og gjennomsnittsalderen øker, legges det også press på fellesskapets ressurser. Løsningen er blant annet at flere eldre må jobbe lengre. Et nytt Agenda-notat handler om hvordan vi skal få til dette.

Eldre i jobb er fullt mulig. Etterkrigstidens barn har gjennomgående god helse, og veldig mange har evne og vilje til å jobbe et godt stykke lenger enn både fylte 62 og 67 år. Pensjonsreformen fra 2011, som gjorde det mulig for ansatte i privat sektor å kombinere uttak av pensjon med arbeid, har allerede økt pensjonsalderen.

Det er heller ikke bare økonomi som betyr noe når folk bestemmer om de skal fortsette i jobb. Spørreundersøkelser viser at det viktigste for folks vurdering av om de skal arbeide eller tre inn i pensjonistenes rekker, er opplevelsen av å mestre og å være ønsket på arbeidsplassen. Også ekstra ferie og fritid motiverer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De eldre er dessuten en ressurs. Internasjonal forskning avkrefter fordommer mot eldre i jobb. Det er faktisk ikke belegg for å si at eldre yter dårligere enn yngre.

Men det hjelper ikke om eldre vil jobbe, hvis arbeidsgivere ikke vil ha dem. Undersøkelser viser at mange arbeidsgivere nøler med å ansette arbeidstakere helt ned i 50-årene. Seniorpolitisk barometer fra 2017 viser at «eldre arbeidstakere» er den nest minst populære gruppen blant arbeidsgiverne. Funksjonshemmede er gruppen som færrest vil ansette.

Dette tyder på at de som ansetter er for lite flinke til å se potensialet i grupper som har mye å bidra med, til tross for at de fleste erkjenner at både samfunnet og den enkelte arbeidsplass tjener på mangfold.

Tankesmien Agenda har gjennomført intervjuer med bedriftsledere fra ulike bransjer for å grave dypere i hva arbeidsgivere ønsker seg når de ansetter. Flere trekker frem at de eldste arbeidstakerne ofte er mer stabile og lojale, håndterer stress bedre, og er mindre borte enn 30-åringer med syke barn.

Samtidig oppfattes de eldste arbeidstakerne av flere som uforholdsmessig mye dyrere enn de yngre. Det gjelder særlig i bransjer der lønnsforskjellene er store. Seniorgoder som ekstra ferie oppleves imidlertid liten grad som et problem.

Det er, overraskende nok, ikke alltid i de fysisk tunge yrkene at de eldre arbeidstakerne er minst populære. I bedrifter innen servering, renhold og hotell er det mange eksempler på at staben fordeler oppgaver og utnytter alles fortrinn. Kunnskapsbedrifter i rask omstilling, som vi vet det vil bli flere av, er mer skeptiske. Her er det ofte større lønnsforskjeller, og eldre arbeidstakere oppleves oftere som dyre.

Debatten og løsningene for å gjøre de eldre attraktive bør følge tre spor. For det første må alle få mer påfyll av kompetanse gjennom hele yrkeskarrieren. Det kommer til å koste, og ansvaret kan ikke kun hvile på den enkelte eller arbeidsgiver.

Det andre sporet handler om lønnsutviklingen gjennom yrkeslivet. Små lønnsforskjeller en fordel, også for de eldste arbeidstakerne, og ikke minst i framtidas arbeidsliv som vil preges av hyppig omstilling. Hvis oppdatert kompetanse blir viktigere enn lang erfaring, vil høytlønte eldre bli mer sårbare i arbeidsmarkedet. Det betyr ikke at lønna til de eldre skal ned, men at veksten bør være brattest tidlig i karrieren.

For det tredje er det lite som tyder på at seniorgoder som ekstra ferie svekker de eldres attraktivitet. Den diskusjonen kan dermed legges bort.

Eldreministeren har nok å ta tak i. Men hun burde snakke minst like mye med arbeidsminister Anniken Hauglie som med helseminister Bent Høie.