KOMMENTARER

De ensomme ulvene

Hvorfor er soloterrorister hvite, sinte menn? Hvorfor hater de kvinner?

SOLOTERRORIST: Timothy McVeigh, USAs verste terrorist før 11. september 2001. Bomben ved en federal bygning i Oklahoma City drepte 167 personer. McVeigh ble henrettet med gift. Foto: AP Photo/David Longstreath/NTB Scanpix
SOLOTERRORIST: Timothy McVeigh, USAs verste terrorist før 11. september 2001. Bomben ved en federal bygning i Oklahoma City drepte 167 personer. McVeigh ble henrettet med gift. Foto: AP Photo/David Longstreath/NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Folkloristen Audhild Skoglund har studert de ensomme ulvenes terror og lett etter fellestrekk. I boka «Sinte hvite menn» henter hun fram studier om kjente soloterrorister i USA, Storbritannia, Canada og Sverige - og holder dem sammen med kunnskapen om den norske varianten, Anders Behring Breivik.

Hun spør om det finnes en hær av «Breivikinger» der ute. Er det noe i vår tid som gjør at nettrollene i kommentarfeltene som spyr ut hat og trusler, plutselig kan tre ut av anonymiteten og bli håndfaste monstre som sprer terror og død?

Tilfellene tør være kjente. Fra den såkalte Unabomberen Ted Kaczynski og Oklahoma City-terroristen Timothy McVeigh i USA til Lasermannen 1 og 2 i Sverige framgår det at de ganske riktig opererer alene og kan karakteriseres som ensomme ulver. Men de eksisterer i en kontekst. Av og til er det deres vanskelige tilknytning til sosiale sammenhenger som motiverer terrorhandlingene. De sliter sosialt. Det er gjort både dybdeintervjuer, psykologiske tester og rettslige avhør som gir fyldig bakgrunnsmateriale for en mulig sammenlikning av tilfellene.

Anders Behring Breivik var ikke den eneste soloterroristen som utga et «manifest» som programerklæring for sin udåd. De fleste soloterrorister har en politisk agenda. I de aller fleste tilfeller er den høyreekstrem. Felles for mange er at de har prøvd å operere innenfor en større gruppe, men har trukket seg ut, enten fordi bevegelsen ikke var ekstrem nok eller fordi de ikke har fått den status innenfor gruppa som de mente tilkom dem.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer