De ensomme ulvene

Hvorfor er soloterrorister hvite, sinte menn? Hvorfor hater de kvinner?

SOLOTERRORIST: Timothy McVeigh, USAs verste terrorist før 11. september 2001. Bomben ved en federal bygning i Oklahoma City drepte 167 personer. McVeigh ble henrettet med gift. Foto: AP Photo/David Longstreath/NTB Scanpix
SOLOTERRORIST: Timothy McVeigh, USAs verste terrorist før 11. september 2001. Bomben ved en federal bygning i Oklahoma City drepte 167 personer. McVeigh ble henrettet med gift. Foto: AP Photo/David Longstreath/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Folkloristen Audhild Skoglund har studert de ensomme ulvenes terror og lett etter fellestrekk. I boka «Sinte hvite menn» henter hun fram studier om kjente soloterrorister i USA, Storbritannia, Canada og Sverige - og holder dem sammen med kunnskapen om den norske varianten, Anders Behring Breivik.

Hun spør om det finnes en hær av «Breivikinger» der ute. Er det noe i vår tid som gjør at nettrollene i kommentarfeltene som spyr ut hat og trusler, plutselig kan tre ut av anonymiteten og bli håndfaste monstre som sprer terror og død?

Tilfellene tør være kjente. Fra den såkalte Unabomberen Ted Kaczynski og Oklahoma City-terroristen Timothy McVeigh i USA til Lasermannen 1 og 2 i Sverige framgår det at de ganske riktig opererer alene og kan karakteriseres som ensomme ulver. Men de eksisterer i en kontekst. Av og til er det deres vanskelige tilknytning til sosiale sammenhenger som motiverer terrorhandlingene. De sliter sosialt. Det er gjort både dybdeintervjuer, psykologiske tester og rettslige avhør som gir fyldig bakgrunnsmateriale for en mulig sammenlikning av tilfellene.

Anders Behring Breivik var ikke den eneste soloterroristen som utga et «manifest» som programerklæring for sin udåd. De fleste soloterrorister har en politisk agenda. I de aller fleste tilfeller er den høyreekstrem. Felles for mange er at de har prøvd å operere innenfor en større gruppe, men har trukket seg ut, enten fordi bevegelsen ikke var ekstrem nok eller fordi de ikke har fått den status innenfor gruppa som de mente tilkom dem.

Et kjennetegn er også særtrekk ved personligheten som psykologer omtaler som narsissistisk raseri. Narsissisten betrakter seg selv som hevet over lover og regler, og er preget av selvrettferdighet og paranoid tenkning. Om han ikke blir den storheten han mener å være meislet til, legges skylden alltid på andre.
Gjennomgående har soloterroristene problemer med å omgås kvinner. Personlig kvinnehat utvikler seg til ideologisk antifeminisme. Det mest kjente tilfellet er den 25-årige kanadieren Marc Lépine, som i en skolemassakre i 1989 skjøt og drepte 13 kvinnelige studenter, en kvinnelig lærer og seg selv. 12 kvinner og fire menn ble skadeskutt. I brevet han etterlot seg skrev han at han «besluttet å sende feministene, som alltid har ødelagt livet mitt, til deres skaper ...»

Ifølge Audhild Skoglund er den hvite mannens rett til å herske uinnskrenket et av motivene som går igjen hos soloterroristen. Han mener han er berettiget til en posisjon han føler at andre har stjålet fra ham. Det er kvinner, folk med annen religion, rase eller etnisk bakgrunn som berøver ham det som er hans rett.
Det dreier seg med andre ord om psykiatri i kombinasjon med farlig ideologi; paranoide personligheter paret med paranoid ideologi.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.