BOKJEGERE: –Det er ingen grunn til å la utenlandske agenter få flere av våre bestselgende forfattere, sier Even Råkil, rettighetssjef i Oslo Literary Agency. Her med resten av agentene, Terje Ekrene Vik (t.v.) Råkil, Evy Tillman Hegdal, Ingrid Schibsted Jacobsen, Annette Orre og Henrik Francke.<div>Foto: Nina Hansen / Dagbladet</div>
BOKJEGERE: –Det er ingen grunn til å la utenlandske agenter få flere av våre bestselgende forfattere, sier Even Råkil, rettighetssjef i Oslo Literary Agency. Her med resten av agentene, Terje Ekrene Vik (t.v.) Råkil, Evy Tillman Hegdal, Ingrid Schibsted Jacobsen, Annette Orre og Henrik Francke.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Vis mer

Skjønnlitterære agenter

De er agenter i bokmarkedet - og vil ta opp kampen med konkurrentene ute i verden

Norske litterære agenter ruster opp mot bokmessa i Frankfurt 2019.

(Dagbladet): De er på jakt. Etter bøker som får dem til å le. Gråte. Bøker som begeistrer. Prikker i huden. Som det er lett å snakke om i store bokstaver, på korte minutter. Kan dette være den nye Knausgård? Arvtakeren til Jo Nesbø kanskje? Hvem vil bli den nye bestselgeren der ute?

–Konkurransen om forfattere er internasjonal. Vi ser en økende interesse for norsk litteratur, og utenlandske agenter har lenge sett mot Norge. Det er ingen grunn til å la dem få flere av våre bestselgende forfattere, sier Even Råkil, rettighetssjef i Oslo Literary Agency.

–Opp mot Frankfurt 2019 vil interessen øke ytterligere, og vi skjerper konkurransen, fortsetter han.

På trendtoppen

I 2019 er det Norge som skal være hovedland under bokmessa i Frankfurt. Og siden dette er verdens viktigste møteplass for den internasjonale bokbransjen – og det å være hovedland gjør at man får en enorm eksponeringsmulighet av sitt lands litteratur og forfattere – er det ingen grunn til å ligge på latsida.

Tidligere har det vært vanlig at forlagene selv har håndtert salget av egne titler og forfattere til utlandet. I tillegg har utenlandske agenturer vært på frierferd i det norske forfattermarkedet og gjort sine kupp. Jo Nesbø, Linn Ullmann og Karl Ove Knausgård er blant dem.

–Svenske Salomonsson Agency gjør en kjempejobb for Nesbø, men når det kommer en ny forfatter av Jos kaliber, så er vi her, sier Råkil.

Det var i fjor Aschehoug Literary Agency ble til Oslo Literary Agency. De er fortsatt eid av Aschehoug, men jobber også for forfattere som ikke tilhører forlaget.

Lett å bomme

– Vi satser stort, og så langt har det gått strålende. Maja Lunde topper i Tyskland og «Gleden med skjeden» av Nina Brochmann og Ellen Støkken er solgt til 26 land på noen få måneder. Vi satser bredt, hvilket er helt nødvendig. Som agenter må vi være bevisste på hvilke forfattere vi velger. Hvis vi bare sier ja til dem vi tror vil selge, bommer vi stort, sier han.

I Norge er det i dag sju egne skjønnlitterære agentbyråer. Tre av dem er tilknyttet forlagene, mens de fire andre er uavhengige.

Northern Stories Literary Agency så dagens lys i mars i år.

Et behov

Det begynte med en lunsj før sommeren i fjor. Astrid Dalaker og Thomas Mala snakket om meningen med livet. De har begge jobbet i forlagsbransjen med å få norsk litteratur ut i verden, Mala har vært ti år i Forlaget Press, Dalaker har vært markedssjef i både Gyldendal og Schibsted forlag. Nå hadde de den samme drømmen: Starte et litterært agentur. Og med Frankfurt glitrende der framme, tok de sjansen.

–Det er tydelig at det er et behov for at et nytt uavhengig agentur så dagens lys. Vi er overrasket over hvor greit det har vært å få forfattere, og hvor mange gode forfattere som henvender seg til oss, sier Astrid Dalaker.

Foreløpig kan agentene skilte med sju forfattere i egen portefølje.

NYE KOSTER: –Det er tydelig at det har vært behov for at et nytt uavhengig agentur har sett dagens lys, sier Astrid Dalaker som nettopp har startet Northern Stories Literary Agency med Thomas Mala.&nbsp;&nbsp;Foto: Nina Hansen / Dagbladet
NYE KOSTER: –Det er tydelig at det har vært behov for at et nytt uavhengig agentur har sett dagens lys, sier Astrid Dalaker som nettopp har startet Northern Stories Literary Agency med Thomas Mala. 
 Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Vis mer

På trendtopp

– Norsk og nordisk litteratur er i vinden, godt hjulpet av norske suksesser som Nesbø, Knausgård, Havboka og Vedboka, for å nevne noen. Utenlandske forlag er genuint interessert i hva vi kan tilby, og spør etter alt fra krim til bøker om «hygge», sier Thomas Mala.

–Allerede nå er det mange aktiviteter på gang i forkant av Frankfurt 2019, og oppmerksomheten vil hjelpe oss også i etterkant av messa, mener Mala.

Stortinget har vedtatt å bevilge 30 millioner kroner når Norge skal blir hovedland på bokmessa som kalles «The World Capital of Ideas». Hit kommer det hvert år over 10 000 journalister, 7000 forlag og nærmere 300 000 besøkende.

–Deltakelsen som Gjesteland i Frankfurt i 2019 vil være den største norske utenrikskulturelle satsingen i manns minne, sa statssekretær Laila Bokhari i sin åpningstale til NORLA-konferansen i april i år.

–Den vil gi svært gode muligheter for langsiktig profilering av norsk kultur og verdifullt kultursamarbeid, i Tyskland, og i verden for øvrig. Regjeringen gir betydelig støtte til prosjektet og er opptatt av at potensialet prosjektet rommer, utnyttes til fulle, fortsatte hun.

Sjusifrede beløp

– Tyskland er en viktig portal for oss når det gjelder salg til resten av verden. Utenlandske forlag ser til Tyskland for å finne ut hva som skjer, sier Even Råkil, og legger til at de selger langt flere boktitler også til det engelske og amerikanske markedet nå enn de gjorde for bare fem år siden.

–Hvis vi klarer å få en tittel til å bli «the big book» gjerne i Tyskland, er mye av jobben gjort.

Rettighetene til ei enkelt bok kan selges for alt mellom noen få tusen kroner, til sjusifrede beløp. Av salgssummen får det norske agenturet 25 prosent, mens de resterende 75 går til forfatteren. Dette er standard-avtale.

–Å spørre hva du kan selge ei bok for, er som å spørre hvor mye et hus koster, sier Astrid Dalaker og smiler.

–Forfatterne betaler ikke noe til oss for at vi skal jobbe for dem. Så skal vi tjene penger, må vi gjøre en god jobb med å selge titlene, sier Thomas Mala.

Han legger til at forlagene er fornøyde med at det nå også finnes uavhengige agenturer.

–Vi gjør den jobben mange ikke har kapasitet til, sier han.

Dårlig tid

Bokmesser rundt om verden er effektive møteplasser, med Frankfurt, London, Bologna og Göteborg som de viktigste. Men når en redaktør tar med seg rundt 200 titler hjem fra ei messe, for så først i etterkant å bestemme seg for hvilke hun vil kjøpe, har agentene liten tid til å overbevise.

–Det verste jeg vet er når en redaktør får teflonblikket ti sekunder etter at jeg har begynt å snakke om ei bok. Det er derfor vi er ute etter bøker det er lett å snakke engasjert om, sier Råkil.

– Alle forlag ønsker seg bøker som kan selge mye, men de ønsker også de gode litterære bøkene. Jeg kjenner ingen forleggere som er i bransjen bare for å tjene mye penger, og når jeg møter utenlandske redaktører, handler det mye om tillit og relasjoner. De forutsetter at jeg snakker om bøker som faktisk er interessante for dem, sier han.