«De er døde. Døde! Skjønner du?»

Dagbladets Tommy Fossum og Thomas Ergo var festivaldeltakere på Roskilde da åtte unge Pearl Jam-fans ble trampet til døde. Les om deres opplevelse av tragedien.

ROSKILDE (Dagbladet): Vi var i feststemning denne natta på Roskilde, for så å spasere rett inn i en atmosfære preget av død og tragedie. Vi danset samba mens festivaldeltakere ble trampet i hjel foran en scene et par hundre meter unna. Folk rundt oss ble revet med av brasilianske rytmer. Vi var godt i gang med det som skulle bli en stor konsertkveld: Ziggy Marley, Willie Nelson, Travis, Kent, Pearl Jam, Funk'n lata, The The, The Cure.

Og ikke minst: alle de hyggelige overraskelsene, bandene du aldri ville hørt med mindre du tilfeldigvis hadde bevilget deg en guttetur til Roskilde. For å nyte musikk, venner og livet.

Du er så langt fra mentalt klar til å fatte et dødsbudskap. Synet av publikummere som gråtende holder rundt hverandre, blir en film som ikke angår deg.

Sambastorbandet Funk'n lata hadde satt tonen. Vi danset i duskregnet bortetter gjørma, på vei til neste konsert. Vi syntes å se noen blålys i det fjerne, men tenkte ikke mer over det. I stedet lot vi oss igjen forføre, denne gang av The The. Vi kjøpte øl og ruslet lykkelige mot hovedscenen.

VI HADDE TENKT Å FÅ MED OSS slutten av Pearl Jam, før The Cure skulle spille klokka ett. Men Pearl Jam er gått av scenen. I stedet står det en mann kledd i svart på scenen. Han står der alene. Og noen titalls tusen publikummere står stille og lytter. Bare musikken fra de andre scenene rundt på området fyller den regntunge Roskilde-natta.

- The Cure er avlyst, sier mannen i sort.

Vi oppfatter at fire eller fem er døde. Men vi fatter ikke straks om det dreier seg om The Cure eller publikummere.

En rogalending ved siden av oss, sier:

- Fem er drept. Fem tilskuere. De ble presset i hjel. Trampet i hjel. Jeg var selv inni der, men jeg ble berget.

- Av hva?

- Nei, det var å kjempe med de kreftene du har, det. Han står foran med store, blanke øyne og skjønner ikke hva som har skjedd. Han beskriver en «alles kamp mot alle»-tilstand. Den sterkestes rett. Rogalandsgutten kjempet seg ut av helvete. - Det hele skjedde så plutselig. Alt var helt greit før vi ble presset til alle kanter.

MANNEN I SVART ber om ett minutts stillhet. Stadig kommer flere mennesker til. De lurer på hva som er skjedd. De fleste skjønner ikke budskapet. Det er bare ikke mulig at folk skal bli trampet i hjel på konsert på fredfulle Roskilde. Det er for tragisk. For meningsløst. For jævlig.

Fulle mennesker, skjeve mennesker, glade mennesker - alle står de der, i ett minutts stillhet, mange av dem uten å ane hva eller hvem stillheten er viet.

Regnet faller mykt ned i Roskilde-søla der unge mennesker kjempet for livet for bare en halvtimes tid siden. Tre unge Cure-fans sitter i gjørma og griner. På T-skjortene deres står det «Boys Don't Cry».

INFORMASJONEN OM TRAGEDIEN brer seg fra scenekanten, hvor vitnene står igjen, fortumlet. Det tar tid før omfanget av tragedien går inn. En gutt henger over scenekanten. Han hulker, selv om han ikke kjente noen av de omkomne.

- De er døde. Døde! Skjønner du? De skulle på konsert og ha det fint. Og så blir de drept. Trampet i hjel. Skjønner du? Det kunne like gjerne vært meg - eller deg. Det har gått opp for ham hvilken tragedie som faktisk har skjedd.

ALDRI HAR VI SETT så mye sorg foran en scene. Det er en halv time siden dødsbudskapet, og folk begynner å fyre opp stearinlys i ølglass som de setter på bakken. Vi samler oss rundt lysene. Festivaldeltakere står i ring, i taushet, og minnes et på det tidspunktet et ukjent antall omkomne mennesker, mennesker som de fleste av oss på Roskilde ikke kjente. Ei jente forteller hvordan de skadde og døende omsider ble løftet opp fra bakken, og båret fram til scenekanten. Hun forklarer hvordan Pearl Jams vokalist Eddie Vedder etter hvert skjønte hvilken tragedie som utspant seg, stanset konserten, og forsøkte å få massene til å flytte seg bakover. Det var umulig.

Han var vitne til at en fan fikk hjertemassasje i graven foran ham, forgjeves. Eddie Vedder satt fortvilet på scenen og gråt.

KONSERTEN BLE STANSET , flomlyset slått på, tragedien var fullendt. På storskjermen bak miksebordet lyser dødsbudskapet mot oss. Alle anmodes om å ringe sine pårørende for å fortelle hvordan de har det. Vi ringer hjem og sier fra at vi er ok.

Vi tusler hjemover til tomannsteltet. For oss, og de fleste andre her på Roskilde, er festivalen over.

FRA FEST TIL SORG: Festivaldeltakerne foran scenen, der åtte Pearl Jam- fans ble knust en halv time tidligere.