Deres nyeste film går ikke på kino, den må strømmes

De er filmens kuleste brødre - ute av stand til å lage noe dårlig

Filmmagasinet Z med spesialnummer om brødrene Coen.

KOMISK WESTERN: Tim Blake Nelson spiller skarpskytteren, revolvermannen og sangeren Buster Scruggs. Det nyeste nummeret av filmmagasinet Z er i sin helhet viet filmene til brødrene Joel og Ethan Coen. Foto: Netflix
KOMISK WESTERN: Tim Blake Nelson spiller skarpskytteren, revolvermannen og sangeren Buster Scruggs. Det nyeste nummeret av filmmagasinet Z er i sin helhet viet filmene til brødrene Joel og Ethan Coen. Foto: NetflixVis mer
Kommentar

MANGE CINEASTER ble trolig lettere sjokkskadde da det ble klart at den nyeste filmen til brødrene Joel og Ethan Cohen, «The Ballad of Buster Scruggs», skulle distribueres av streamingselskapet Netflix. Den er dessuten filmet digitalt, som den første av brødrenes filmer. Den ble vist på filmfestivalen i Venezia i august i fjor og på noen andre internasjonale festivaler utover høsten. Men den er bare i begrenset grad vist på kino. Skal man se den, må man ha tilgang til Netflix. Filmen kommer med andre ord såkalt «rett på video».

I TIDLIGERE TIDER var ikke dette noen hedersbetegnelse. Filmer som ble sluppet direkte på VHS eller DVD uten å gå veien om kinolerretet, var enten lagd for spesielt interesserte eller B-filmer av mer eller mindre tvilsomt kaliber. Når brødrene Coen benytter en slik distribusjonskanal, er det kanskje et varsel om et tidevannsskifte. Filmens største konkurrent på markedet de siste åra har vært TV-serien («The Sopranos» feirer 20 års jubileum), både den lettbente og den sofistikerte. En serie som «True Detective sesong 3» går for tida på HBO. Verken den eller den TV-serieaktige «The Ballad of Buster Scruggs» er inntil videre oppdrive på DVD eller Blu-ray.

DET NYESTE nummer av filmmagasinet Z er i sin helhet viet Brødrene Joel og Ethan Coen.
DET NYESTE nummer av filmmagasinet Z er i sin helhet viet Brødrene Joel og Ethan Coen. Vis mer

BRØDRENE COEN har gjort det kunststykket gjennom sin 35 år lange karriere å lage filmer som er populære hos et stort publikum, samtidig som de har sterk appell til kresne cineaster, folk som vanligvis forakter filmer som blir likt av folk flest. Det fins noen slike regissører opp gjennom historien, fra Orson Welles til regissører som Stanley Kubrick, Sergio Leone, Robert Altman og Quentin Tarantino. Men Coen-brødrene er et eksempel i særklasse. De har bøttevis av referanser med appell til filmbuffs og får samtidig folk helt uten peiling til å like filmene sine.

LA MEG I DENNE anledning anbefale det nyeste nummeret av filmtidsskriftet «Z», redigert av Einar Aarvig og med innslag fra en rekke yngre og eldre film-interesserte. God lesning, om et utvalg interessante filmer, fra «Blood Simple» (1984) til «Inside Llewyn Davis» (2013) og selvsagt «The Ballad of Buster Scruggs». Mer eller mindre dypsindige betraktninger om filmer man selv i likhet med artikkelforfatterne ser om og om igjen, «Barton Fink», «Fargo», «The Big Lebowski», «O Brother Where Art Thou?» og så videre. En av forfatterne, Aleksander Huser, noterer seg at «Blood Simple» er lagd i en kinesisk versjon, «A Woman, a Gun and a Noodle Shop». Han lurer på om noen har tips om hvordan denne kan skaffes. Jeg kan fortelle ham at jeg straks fant den både hos Amazon og Ebay og at den nå er på vei i posten.

MORSOMST ER artikkelen til Aksel Kielland. Den gjenspeiler det syndromet jeg har nevnt tidligere, nemlig at brødrene Coen blir likt både av et massepublikum og av folk som vanligvis dyrker kultfenomener. Kiellands misjon er å dryppe malurt i begeret. På mange måter er artikkelen hans en slags selvbiografi om en ung mann som stritter imot og begynner å «aktivt irritere» seg over Coen-brødrene når han oppdager at det han selv liker, også blir likt av folk som ikke er i stand til å komme med annet enn ros og alminneligheter når de blir stilt spørsmål om hvorfor de liker det de liker.

I FORHOLD TIL Coen-brødrenes verk blir dette nærmest en sperre for hans egen analyse. Han tvinger seg likevel igjennom disse hindringene og kommer til slutt med noen glupe betraktninger på noen få linjer. En resignert beundrers «final analysis».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.