Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset:

De er forferdelig ensomme

Kanskje hadde han bedt om å bli sendt i et statlig fengsel isteden, heller enn å bli sendt hjem isolert alene, skriver Carina Fagerkind.

Meninger

Hei Dagbladet og Lørenskog kommune.

REAGERER: Carina Fagerkinds far er pensjonist. Foto: Privat.
REAGERER: Carina Fagerkinds far er pensjonist. Foto: Privat. Vis mer

Jeg så artikkelen om pensjonistene i Lørenskog som fortsatt går på kafé på Metro-senteret. Ordføreren er vist rasende.

Min pappa er en av de, riktignok en av de som kommer til kaféen en-to timer før senteret åpner og sitter (godt spredt) sammen med to andre kompiser - før de drar hjem når resten av «pensjonistgjengen» kommer, sånn rundt klokka 12.

Jeg ringte pappa og fortalte om artikkelen, han var ikke klar over at noen reagerte på at de satt der i det hele tatt, og hadde iallefall ikke hørt om at politiet hadde spredt noen. Han sier at de opplever seg generelt som på utsiden av samfunnet, glemt og ekskludert. Mange av de vet knapt hva «det store internettet» er, hva en iPhone er, eller hva «dette programmet går nå på Sumo-appen istedenfor» betyr.

De følger så klart med på nyhetene på TV, men lokale beskjeder og «alt det andre» som man får vite om gjennom sosiale medier - der er de utelatt. Verden går fort framover, og de er ikke invitert med.

Til eksempel, det var for litt siden en stor legionella-spredning i drikkevannet i Lørenskog-området, mange fikk ikke vite om det før de fikk beskjeden som alle andre fikk på sosiale medier - noen dager senere i et brev i posten. Da var flere allerede blitt syke.

PROVOSERT: Sofie Frost går i strupen på alle som ikke tar coronapandemien på alvor - på sin egen 30-årsdag. Video: Sofie Frost. Foto: Helene Skogland. Teksting: Peder Gåre Opstad. Vis mer

Grunnen til at pappa og pensjonistene fortsatt har gått på kaféen, er fordi det er det eneste de har igjen. De vet om coronaviruset, de forstår alvoret og de vet de er i risikogruppen - de er i risikogruppen for alt, de er sårbare for alt, de er sårbare.

De er forferdelig ensomme. For noen er tanken på å dø av et virus ikke like vondt som tanken på å dø av ensomhet.

Mange av de klarer ikke å gå, mange sitter i rullestol, mange av de bor på senterområdet, men er avhengig av taxi de par-hundre meterne bort. Mange er deprimerte, blinde, mange er enker/enkemenn, etterlatte.

Dette er folk som er født under en verdenskrig. En annen tid, en annen kultur - de er «møte opp og se folk i øynene-folk» ikke «ringe til et sentralbord og snakke over telefon-folk».

De burde selvfølgelig ikke sitte der nå i disse tider, spesielt i store grupper, grupper i det hele tatt - men kanskje kommunen kunne hjulpet dem med å finne alternativer til ensomheten - istedenfor å henge dem ut?

Kanskje kommunen og ordføreren kunne tatt kontakt med dem det gjelder direkte istedenfor? De vet jo hvor de er.

Vi «unge» kan åpne smarttelefonen og ha verden i hånda, og finne de fellesskap vi ønsker, fra hånda. For de er den kaféen det eneste fellesskapet de vet om, det eneste fellesskapet det er plass, det er det som er tilgjengelig.

Jeg vet ikke hvordan pappa skulle ha fått beskjeden til ordføreren i Lørenskog kommune om jeg ikke videreformidlet den. Kanskje hadde han forvirret og redd plutselig en dag til uka blitt kjørt hjem av en sint politimann og en preken om sivil ulydighet, muligens med en stor bot. Kanskje hadde han bedt om å bli sendt i et statlig fengsel isteden, heller enn å bli sendt hjem isolert alene.

Hele Norges coronakart