De er hekta på krig

Jon Steeles «Krigsjunkie» handler om å være hekta på å rapportere fra kriger. Flere norske journalister er bitt av den samme basillen.

- Jeg har aldri følt meg så levende som når jeg har sett andre mennesker dø, sier tidligere krigsjunkie Jon Steele (53), som er Norges-aktuell med selvbiografien.

Steele sammenlikner de tjue åra som krigsreporter - hvor han blant annet dekket intifadaen på Vestbredden og Talibans overtakelse i Afghanistan for Independent Television News - med det å spille i et rockeband: - Vi følte oss akkurat som Rolling Stones. Vi fløy fra sted til sted og zoomet inn konflikter, knipset løs og trakk oss tilbake. Så bar det videre til neste krise, sier Steele.

Jobben som kameramann har han lagt bak seg. I dag lever han i en landsby i Frankrike, hvor han skriver en roman fra Bagdad.

- Krig er spennende

Tidligere fotograf i Dagbladet Odd R. Andersen har siden 1988 hatt opp til 200 reisedøgn i året. Han kjenner igjen følelsen Steele skriver om. Nå arbeider han ved hovedkontoret til Agence France-Presse (AFP) i London.

- Det er kjedelig i London. Krig er spennende. Det byr på utallige fotomuligheter med mennesker i dramatiske hendelser. Spenningssøken og dragningen er helt klar til stede, sier Andersen, som definitivt ønsker å reise til Bagdad nå tross kidnappinger og den svært kritiske situasjonen.

- Når jeg ikke er til stede som fotograf, tenker jeg: Å, filler'n, jeg skulle ha vært der, sier Andersen.

De fleste krigsjournalister sliter med personlige relasjoner grunnet mye reising og opplevelser fra slagmarken som er svært vanskelige å forstå for familien.

Er det verdt det?

- Det svinger. Da jeg fikk nyheten om at jeg hadde vunnet Picture of the Year for beste konfliktfoto, var det verdt det. Andre ganger savner jeg sønnen min i Oslo, sier Andersen.

Adrenalinkick

- Jeg vil ikke kalle det dragning. For meg består det av å være til stede i verden der hvor historien utspiller seg, sier Åsne Seierstad.

Det er nysgjerrigheten som driver henne.

- Jeg vil forstå og snakke med mennesker selv, sier hun på telefon fra Beograd, hvor hun oppdaterer boka om serberne, «Med ryggen mot verden», fra 2000.

VG-fotografen Harald Henden har dekket konflikter de siste 15 åra, for tida i Afghanistan. Han kjenner seg delvis igjen når Steele skriver om dragningen mot konflikter.

- Det er en intensitet og en adrenalinbombe. Du må holde hodet kaldt under et enormt psykisk press. Det kan du bli avhengig av, sier Henden.

- Blir du ikke redd?

- Det kommer an på situasjonen, men jeg var redd da jeg satt inne i et pansret kjøretøy og rykket inn i Bagdad. Jeg tvilte på at jeg hadde tatt den riktige avgjørelsen ved å bli med inn i byen, sier Henden.

To av hans kolleger, en tysk og spansk journalist, ble igjen. De ble drept.

GIR UT BOK: Tidligere krigsreporter Jon Steele.
SPENNENDE: Krig byr på utallige fotomuligheter med mennesker i dramatiske hendelser. Spenningssøken og dragningen er helt klar til stede, sier AFP-fotograf Odd R. Andersen, som definitivt ønsker å reise til Bagdad nå tross i kidnappinger og den svært kritiske situasjonen. Til venstre en reporter fra AFP.
NYSGJERRIG: Forfatter og krigsreporter Åsne Seierstad.