TUNG RYGGSEKK: I Dagbladets serie om barns liv på nettet har det kommet frem historier om konstant utseendemobbing. De som blir overbevist om at de er stygge, kan komme til å styres av det i voksenlivet og gå glipp av gode romantiske erfaringer. Foto: Scanpix.
TUNG RYGGSEKK: I Dagbladets serie om barns liv på nettet har det kommet frem historier om konstant utseendemobbing. De som blir overbevist om at de er stygge, kan komme til å styres av det i voksenlivet og gå glipp av gode romantiske erfaringer. Foto: Scanpix.Vis mer

De evige andungene

Hvis noen overbeviser deg om at du er stygg, kan det få alvorlige følger.

Kommentar

I Knut Hamsuns «Markens grøde» må Inger, hun med hareskåret, hun som er gift med Isak Sellanrå, sone i fengsel for å ha drept sitt nyfødte barn, som også hadde hareskår. I fengselet får Inger operert vekk hareskåret, hun lærer seg å sy pene klær og legger seg til bydialekt. Når hun kommer tilbake til bygda, responderer menn på henne på en annen måte enn før. Og Inger responderer på responsen. Hun danser blussende til langt på natt, og seiler inn i en farlig flørt med en telegrafarbeider. Hun ser på Isak og begynner å tenke at hun kunne gjort det bedre.

Inger har på et vis følt seg definert av hareskåret, begrenset og dømt av det. Når hun for første gang slipper fri fra det, sklir hun raskt over grensene. Denne uka har det vært mulig å lese i Dagbladet om barn og tenåringer som også føler seg låst inn i en liten boks av utseendemobbing på nettet. I serien om barns hemmelige nettliv forteller unge jenter om hvordan de blir kalt «stygge» og må lese nedsettende karakteristikker, den ene etter den andre, av nese og pupper — og om hvordan det former deres eget syn på seg selv. Samtidig ønsker stadig flere ungdommer å forbedre utseendet sitt med kosmetisk kirurgi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis noen klarer å overbevise deg om du er stygg, er det en skarp sten i vannet som kan skape vide og varige ringvirkninger. Den som går inn i voksenlivet med en slik utrygghet, kan i uforholdsmessig grad komme til å belønne de drevne forførerne som komplimenterer dem og får dem til å føle seg pene likevel.

De kan komme til å ta for lite initiativ eller være for utydelige i responsen til beilere som liker dem som de er, fordi de ikke tror responsen eller oppmerksomheten er ønsket. De kan gå glipp av gode romantiske erfaringer og få noen dårlige. Og selv om dette i noen grad er en del av alle liv, er det fallgruver som er lettere å snuble ned i for den som tror mobbernes karakteristikker av dem er det alle ser.

Skjønnhet, som i å likne fysisk på det rådende skjønnhetsidealet, er ikke alle forunt. Det er styrt av innsatsvilje og genetisk flaks: Hva du har med deg i utgangspunktet og hva du gjør for å pynte på det. Men alle kan være interessante og sjarmerende. Alle kan være attraktive mennesker å møte og snakke med.

Men de som har med seg en overbevisning fra oppveksten om at det er umulig for dem, fordi de er blitt fortalt at de er uendelig langt fra det som kalles tiltrekkende, vil kanskje ikke ha så lett for å hente fram den siden av seg selv. En kjenner sitt eget utseende så godt at det kan være vanskelig å forstå hvordan helheten framstår for andre, og foran speilet kan det være som ingenting eksisterer annet enn bulken i nesa eller kvisen i panna. Komplekser som først har slått rot, kan spire og vokse like lenge som trærne i Isaks skog.

Det er ikke mulig å få alle til å føle seg vakre. Men det bør være mulig å bremse bruken av «stygg». Det bør gå an for voksne å bevisstgjøre unge nettbrukere, be dem tenke seg om hvis de vurderer å rakke ned på andres utseende, spørre seg om hvorfor de gjør det og hva følgene kan bli. Så kanskje litt færre kan gå rundt og føle seg som vandrende hareskår.