De evige sykkeltyver

Rikholdig utvalg av italiensk filmkonge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Spør oss om den beveger oss, filmen «Sykkeltyvene» (1948), den brutalt vakre historien om en liten familie i Roma i åra rett etter den andre verdenskrigen? Arbeidsledigheten herjer, dag etter dag venter håpefull menn på jobb. Hva som helst, bare det kan innbringe en aldri så liten lønn til de daglige behov. Antonio Ricci er en av disse, sliten og frustrert sitter han langs en fortauskant i storbyen når mannen fra arbeidskontoret dukker opp og roper hans navn. Han er den eneste som har fått arbeid denne solfylte dagen. Han er ansatt som plakatklistrer. Jobben krever bare én betingelse oppfylt. Han må eie en sykkel. Dermed oppstår første hindring. Sykkelen er for lengst pantsatt. Hva gjør han? Vi er allerede sugd inn i denne unge mannens skjebne; formidlet av den formidable regissøren Vittorio De Sica (1902-1974) i gnistrende svart/hvitt-bilder – for så mørk og lys er jo verden, i spennet mellom håp og undergang.

BØLGEN AV FILMER som ble kalt den italienske neorealismen er aldri blitt uaktuell, selv om den hadde sin storhetstid for 50-60 år siden. Regissører som Luchino Visconti, Roberto Rosselini, Guiseppe De Santis, Aldo Vergano, Carlo Lizzani og Vittorio De Sica gjorde kvantesprang både med teknikk og tema når de gikk inn i skildringen av Italia i sin samtid og nære fortid.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer