PLANENE KLARE: Søndag kveld ringte Erna, da hadde allerede Knut Olav Åmås skrevet sin anbefaling for en borgerlig kulturpolitikk - som sto på trykk dagen etter. Foto: Truls Brekke/Dagbladet
PLANENE KLARE: Søndag kveld ringte Erna, da hadde allerede Knut Olav Åmås skrevet sin anbefaling for en borgerlig kulturpolitikk - som sto på trykk dagen etter. Foto: Truls Brekke/DagbladetVis mer

De facto kulturminister?

Plutselig ble det litt tydeligere hva som blir de borgerliges kulturpolitikk.

Meninger

«(...) de borgerliges tanker om kulturpolitikken (gir) foreløpig et inntrykk av en mindre gjennomarbeidet tenkning og et uavklart ambisjonsnivå.» Sitatet er hentet fra kommentaren til kultur, debatt og forskningsredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten, publisert mandag denne uka. Nå noterer vi onsdag, og samme mann har fått jobben som statssekretær i Kulturdepartementet (han fikk etter eget utsagt telefon fra Erna søndag kveld).

Dermed kan vi også regne med at retningen på den borgerlige regjeringens kulturpolitikk blir klarere. Blant annet er det en god nyhet for alle som fryktet Frp-politikk i kulturpolitikken, for som Åmås sa i et intervju på aftenposten-tv dagen etter valget: «Det er utenkelig at Frp inntar kulturdepartementet.»

Det kan ikke bety annet enn at Åmås vil være en pådriver for å holde lettvinte løsninger unna bordet i departementet. Men hvilke løsninger vil han selv jobbe for? Riktignok er politikken, i motsetning til journalistikken, et sted for kompromisser, men Åmås er på tross av sin milde framtoning en svært bestemt mann. Med klare meninger. I mandagens kommentar avslutter han med en oppfordring om å gjøre kulturfeltet til en ideologisk kamparena. Det er friskt, og spennende. Kanskje litt for spennende for noens smak.

Åmås vil ha fripris på bøker. Det vil skape rabalder blant forlag og forfattere. De borgerlige har varslet at de vil reversere bokloven, men har vært uklare på hva som skal være alternativet. Høyres tidligere kulturpolitiske talsperson, Olemic Thommesen, ville forlenge bokavtalen - selv om det er i strid med EU og ESA, som tradisjonelt har vært mot bransjeavtaler. Dermed har dette kanskje virket som en avledningsmanøver på veien mot fripris, og med Åmås med på laget blir veien dit kortere.

Åmås vil ha mer private midler i kulturpolitikken. Det har også den nye regjeringen eksplisitt gitt uttrykk for i sin plattform, men deres nye statssekretær vil ha endringene på plass kjapt: I nevnte kommentar setter Åmås opp en gaveforsterkningsordning som en av tre «quick fixes» for en ny borgerlig kulturpolitikk. Kanskje er det på plass allerede i det justerte budsjettet 8. november? Det betyr en viss statlig påplussning når private gir penger til kulturformål.

Åmås har også vært en skarp kritiker av kulturrådet, som han mener er blitt stor og utydelig. Han har uttrykt ønsker om deling i et mer selvstendig råd, og et direktorat som tar seg av de faste oppgavene. I tillegg ønsker han mer geografisk spredning av midlene, som i dag har en klar skjevfordeling når det gjelder fylker og innbyggertall. Hvordan dette skal gjøres i praksis er et åpent spørsmål. Kvoter lyder ikke pent i borgerlige ører, så her ligger det an til spredning når det gjelder hvem som bevilger. Det har også regjeringsplattformen til de borgerlige åpnet for.

Åmås vil styrke kulturminnevernet, og tar til orde for at Y-blokka og Høyblokka ikke skal rives. I et nytt intervju på Kampanje.com, sier han også at mediepolitikken er noe av det departementet skal bruke mest tid på i tida framover. Han vil skape «en ny mediepolitikk som er så god at den kan hjelpe norske medier til å møte framtida på en enda bedre måte». Hvordan det harmonerer med regjeringsplattformens ønske om å redusere pressestøtten over tid, blir interessant å se. Sannsynligvis vil det være like viktig hvordan momsen på digitale aviser endres - og om papiravisene får et brått påslag, med åtte prosent moms. Åmås har selv sittet med budsjetter i Aftenposten og sett hvor vanskelig det er å kutte uten at det går ut over kvaliteten. Det er en god erfaring å ta med seg.

Noen vil kanskje humre av at innholdet i kommentarene hans i stor grad har samsvart med klassisk borgerlig kulturpolitikk, og at mange av dem må regnes som jobbsøknader - men det får så være. Han er ikke den eneste kommentatoren i landet med noenlunde klart politisk ståsted. Nå skal han jo også rapportere til den formelle sjefen for kulturpolitikken, kulturminister Thorhild Widvey. Men med så mye mer kulturfaglig bagasje enn sjefen, er det nesten ikke annet å vente enn at Åmås av mange vil regnes som de facto kulturminister.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook