De fæle feministene

I år skal feminismen være ny og blå, leser jeg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I år skal feminismen være ny og blå, leser jeg. Den gamle er gått ut på dato som en sur melkekartong. Det er på tide å se kvinner som individer, ikke kjønn.

Det er vel i hovedsak hva den gamle feminismen har bråket om i alle år, men la gå, det høres nytt ut for dem som ikke har hørt det før, og det er ikke lett å finne på nye sannheter når de gamle fortsatt gjelder.

Men den nye feminismen har funnet på noe helt nytt. Den er feminin. Tøff og feminin på en gang, det er ikke dårlig. Det har ingen feminister vært før dem. I hvert fall ikke siden i går, da de også skulle være blide og sexy.

Det alle kan enes om er at feminismen i hvert fall ikke må være stygg og gammel. Den må i det minste være behagelig å se på.

Dernest er det viktig at feminismen ikke stiller krav som fellesskapet skal bry seg om. I den nye feminismen vil likestilling oppstå av seg selv, individuelt og som ved en åpenbaring, med mindre den ikke gjør det. Fedrekvote er overflødig så lenge menn og kvinner har frie valg.

Og det har de i den nye feminismen. I den gamle feminismen trodde man at staten skulle gjøre jobben, men nå har kvinner fått valgfrihet, så da er ikke det lenger nødvendig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer