DÅRLIG FORSKNING: Det er ikke mulig å konkludere generelt med at voldelige dataspill gjør barn og unge aggressive, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjon fra «Grand Theft Auto III»
DÅRLIG FORSKNING: Det er ikke mulig å konkludere generelt med at voldelige dataspill gjør barn og unge aggressive, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjon fra «Grand Theft Auto III»Vis mer

De «farlige» dataspillene

Skal man tro forskningen burde store deler av norsk ungdom være aggressive.

||| MEDIEVOLD: Det synes å være gjengs oppfatning at voldelige dataspill gjør barn aggressive.

NRK presenterte i Schrødingers katt 8. april en studie som hevder at voldelige dataspill øker spillerens aggresjonsnivå. En artikkel i nettmagasinet Foreldre og Barn 9. april er basert på samme studie.

I MORGEN lanserer forskningsinstituttet NOVA en rapport om internasjonal forskning på medievold de siste årtiene. Rapporten avdekker flere ankepunkter mot forskningen som ligger til grunn for oppfatningen om at vold i media skaper aggressive barn.

Enigheten om medievoldens skadelige effekter er basert på forskning som i stor grad motsier seg selv og som bryter med flere læresetninger i vitenskapsteorien. For eksempel gjør mangelen på standardisering i forskningen at få studier er sammenlignbare og dermed i liten grad kan bekrefte hverandres funn og resultater.

Et annet ankepunkt gjelder eksperimentelle studier av aggresjon. Kunstige eksperimenter forutsetter at aggresjonsmål kan overføres til virkeligheten. Noen antar for eksempel at å straffe en ikke-reell motstander i et dataspill med intense lydsignaler eller å servere krydret mat til en person som ikke liker slik mat, er tegn på aggressiv adferd.

Andre antar at mentale og kroppslige endringer (hjerneaktivitet, hjerterytme, puls, svetteproduksjon) som følge av eksponering for medievold er uttrykk for aggresjon. Hvorvidt disse endringene henger sammen med aggresjon i sosiale situasjoner utenfor forskningslaboratoriet vies imidlertid liten interesse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VIDERE OVERSES ofte normative føringer på barns adferd. Medievoldsforskere argumenterer for at medievold sosialiserer barn til å bli aggressive, men diskuterer i liten grad hvordan sosiale normer fra familien, skolen og jevnaldrende også kan hemme aggressiv adferd. Miljøfaktorer former både mediekonsum og konsekvensen av mediekonsumet.

Studier viser at mediekonsum henger sammen med sosial klasse og at vold er særlig utbredt i områder med få økonomiske, psykologiske og personlige ressurser. Finske forskere har også påpekt at barns forhold til og kommunikasjon med egne foreldre påvirker effekten av medievold. Med andre ord kan en rekke forhold moderere en potensiell skadelig effekt av medievold.

I Schrødingers katt påpeker universitetslektor Thomas Wold at aggressive personer som foretrekker aggressive medieuttrykk kanskje ville vært aggressive uavhengig av eksponering for medievold. Elektroniske medier og dataspill er et svært utbredt fenomen, og undersøkelsen «Barn og digitale medier» fra 2010 viste at 96 prosent av norske barn mellom 9 og 16 år spiller dataspill.

Skal man tro forskningen på medievold burde dermed store deler av norsk ungdom vise aggressive tendenser, men aggressiv adferd er fremdeles et svært marginalt fenomen. Sannsynligvis er andre faktorer bedre egnet til å forklare hvorfor noen barn blir aggressive, mens andre ikke blir det.

DETTE BETYR IKKE at medievold er harmløst, men det er vanskelig å si hvor stor rolle medievold spiller for barns aggresjon andre forhold tatt i betraktning.

På tross av flere tiår med forskning kan man ikke fastslå stort mer i dag enn for 50 år siden, da man i USA konkluderte at for de fleste barn under de fleste omstendigheter, er det meste av TV-bruk verken spesielt skadelig eller spesielt fordelaktig.

Denne konklusjonen kan også gjelde dagens dataspill, og bør motivere media og publikum til å møte påstander om medievoldens skadelige effekter med edruelighet.