SKUMMELT: Når blåtonede bilder på kinolerretet zoomer inn på en mann bakfra samtidig som han nærmer seg personen foran på fortauet, er det sjelden slengkyss i neste bilde.
Foto: © Jens Sølvberg / Samfoto
SKUMMELT: Når blåtonede bilder på kinolerretet zoomer inn på en mann bakfra samtidig som han nærmer seg personen foran på fortauet, er det sjelden slengkyss i neste bilde. Foto: © Jens Sølvberg / SamfotoVis mer

De farlige fremmede

Den mørke mannen i begynnelsen av 20-åra sto og hang på veien i et boligstrøk.

Meninger

Fremmede kan være skumle. Unge gutter kan være gode som gull, men som gjenger i gatene på kveldstid kan de likevel få hvem som helst til å føle seg utsatt alene. Den nye jenta i klassen kjenner oftere suget i magen enn hornmusikken i brystet når hun entrer skolegården første gang. Og når blåtonede bilder på kinolerretet zoomer inn på en mann bakfra samtidig som han nærmer seg personen foran på fortauet, er det sjelden slengkyss i neste bilde.

På Montebello står det like sjelden ungdommer ved T-banetunnelen og henger. Nå blir det heller ikke akuttmottak og 1000 flyktninger i nabolaget, men heldigvis får vi snart et mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Innerst i en blindvei, mellom Radiumhospitalets pasienthotell og noen planlagte boliger for funksjonshemmede, men like ved T-banen. Vi gleder oss til å se at minoritetsandelen blir litt høyere, men nabolaget er nok likevel relativt homogent og oversiktlig i overskuelig tid framover også.

I nabolaget mitt er det heller ikke så ofte at enslige menn står og henger langs veien, slik han naboen min så da hun var på vei til T-banen her om dagen.

Den mørke mannen i begynnelsen av 20-åra sto ubesluttsomt og tittet opp mot huset i bakken, han trippet litt fram og tilbake og vurderte tilsynelatende huset nøye. Det vekket hennes oppmerksomhet.

Nå er hun ei godt voksen dame med lange bein og rak rygg, men hun skvatt likevel til da han plutselig spratt inn rett bak skuldra hennes. Hun snudde seg og så ham i øynene.

Mannen hadde desperasjon i blikket og pekte ivrig mot huset ved siden av. Han hyperventilerte lett før han fikk ut ordene: «Redd! Hund!»

Først da så naboen hunden utenfor. «Jeg er også redd for hunder», sa hun og smilte. Så trakk hun den fremmede mannen nærmere seg selv, og stakk armen sin innunder hans. De to gikk arm i arm opp bakken og ut på perrongen. Etterpå var de litt mindre fremmede. Heisann!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook