De farlige hjelperne er organiserte kriminelle

90 prosent av alle som flykter til Europa får hjelp av kriminelle nettverk. Menneskesmugling er et eksplosivt problem.

Kommentar

Vi har snart glemt den lille gutten i shorts og rød t-skjorte som ble funnet død på en strand i Bodrum i Tyrkia. I en kort stund var han symbolet på de syriske flyktningenes livsfarlige tilværelse. Vi har glemt de 71 døde som ble funnet i en parkert kyllingbil i Østerrike. De var blitt lukket inne i et lufttett kjølerom i bilen og ble kvalt av oksygenmangel. Blant de døde var en jentebaby og tre smågutter. Og kanskje er det forståelig at vi har glemt. Synet som møtte politiet da de åpnet bilen, må ha liknet det SS utrettet i sine eksperimentelle, rullende gasskamre. Det forteller hvilken grenseløs kynisme som preger de kriminelle menneskesmuglerne. Dagbladets serie om skyggebarna, barneflyktninger som utnyttes økonomisk og seksuelt, viser at dette i høy grad er forhold som også gjelder her hjemme.

Les også: «Skyggebarna».

I løpet av få år har menneskesmugling til Europa vokst til enorme dimensjoner. Europol, EUs organisasjon for politisamarbeid, sier menneskesmugling er den raskest voksende formen for kriminalitet. Kriminelle nettverk bisto rundt 90 prosent av den millionen med asylsøkere og migranter som nådde Europa illegalt i 2015. Inntektene fra smuglingen ble vurdert til mellom 30 og 60 milliarder kroner, og Europol sier beløpet kan dobles eller tredobles hvis utviklingen fortsetter. Etterspørsel og priser vil stige i takt med at EUs grenser blir bedre bevoktet.

Tallenes tale gir grunn til bekymring. Ved utgangen av mai hadde det kommet 195000 flyktninger og migranter sjøveien til Europa, mot 92000 på samme tid i fjor. Allerede er antall døde og druknede kommet opp i 1475. Ulike kilder oppgir at det befinner seg flere hundre tusen mennesker i Libya som venter på transport over Middelhavet. Både omfanget og graden av utnyttelse, er årsaken til at menneskesmugling nå karakteriseres som mer lukrativt enn smugling av våpen og narkotika.

Menneskesmugling er organisert som nettverkskriminalitet, dvs. i strukturer som har stor geografisk utstrekning og mange operatører. Europol har over 40000 personer mistenkt for menneskesmugling i sine arkiver. Disse har mer enn hundre nasjonaliteter, men de fleste kommer fra land som Bulgaria, Egypt, Ungarn, Irak, Kosovo, Pakistan, Romania, Serbia, Syria, Tunisia og Tyrkia. Denne sammensetningen viser at menneskesmugling forener europeiske kriminelle grupper med personer fra flyktningenes hjemland. I Skandinavia er det operatører fra flyktningenes hjemland som dominerer markedet.

Menneskesmugling er ikke et nødvendig onde, eller humanismens bakside, slik noen hevder. Den er genuint kriminell i sin natur og har forgreninger til andre typer lovbrudd. De største gruppene ledes av kriminelle entreprenører som kan tilby skreddersydde fluktpakker til meget høye priser, ofte mer enn 150000 kroner. Forfalskning av dokumenter og hvitvasking av penger er sentrale deler av virksomheten. Men også annen kriminalitet følger i dens kjølvann: Utpressing, korrupsjon, slavearbeid, svindel og seksuelle overgrep.

Barn er spesielt utsatt. I 2015 var det 85000 barn som ankom alene og søkte om asyl i EU, de fleste fra Afghanistan og Syria. Samtidig forsvinner stadig flere fra mottakene, og mange ender i kriminelle grupper eller utsettes for overgrep. Europol oppgir at 10000 barn har forsvunnet innenfor EU, rundt tusen av dem i Sverige. Også i Norge blir barn borte fra mottak. Det finnes ikke sikre tall når det gjelder disse skyggebarna, men trolig dreier det seg om flere hundre.

Menneskesmuglerne påfører flyktninger og migranter store lidelser og økonomisk utpressing. Virksomheten bygger også opp en kriminell kapital som med sikkerhet vil bli investert i andre typer lovbrudd. Ikke minst bidrar menneskesmugling til å utviske skillet mellom mennesker med et reelt beskyttelsesbehov, og migranter som først og fremst er på flukt av økonomiske grunner. Til sammen bidrar dette til å svekke asylinstituttet.

Menneskesmugling må bekjempes både politisk og politimessig. I EU er politiets innsats i ferd med å forsterkes kraftig. Det bør også skje her hjemme. Samtidig er det tvingende nødvendig å få en bedre oversikt over flyktninger som blir borte, og tilby hjelp til skyggebarna. Det må også bli mulig for mennesker på flukt å søke om asyl i flyktningeleirer og ved norske ambassader som ligger nær landet de flykter fra. Å bare bygge gjerder, er det ingen framtid i.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.