De fattiges ballade

Mørk beskrivelse av amerikansk nød og fornedrelse. Helt fri for 11. september, heldigvis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Bob Dylan skrev i 1963 noe av det dystreste innen amerikansk musikk noensinne. «Ballad of Hollis Brown» handler om en lutfattig bonde i Sør-Dakota som bor med kone og fem barn i et falleferdig skur. Rottene spiser melet deres, ungene sulter. Avlingen blir svidd, brønnen går tom, de små skriker høyere og høyere. Og ingen vil hjelpe. Hollis stirrer på hagla som henger på veggen. For sin siste dollar kjøper han sju patroner. Så lyder sju skudd, og alt er stille: «...There's seven people dead / on a South Dakota farm / Somewhere in the distance / There's seven new people born.»

Elendighet

Den som kjenner balladen om Hollis Brown, vet også hva Morten Claussens romaner handler om. Fattigdom på amerikansk, både fysisk og mentalt. Claussen debuterte som romanforfatter i fjor, med boka «Heartland». I år kommer en frittstående fortsettelse. Igjen befinner vi oss på den amerikanske landsbygda, under Reagan-epoken. Romanpersonene tilhører den gruppa som foraktelig kalles «white trash», og som lever sine liv i nød og elendighet - med fyll, incest, voldtekt og all tenkelig, generell faenskap. Det blir ramset opp, i lange, åndeløse sekvenser. Spydd ut, som den skam det er at ingen vil hjelpe.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer