De fattiges pave fra Buenos Aires

Jorge Mario Bergoglio er den første paven fra Latin-Amerika, den første jesuitten i pavestolen og den første til å ta pavenavnet Frans, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Frans, på sitt eget spanske språk, Francisco, har tatt navnet etter Frans av Assisi, og han kaller seg med dette valget for de fattiges pave. Da han sto fram på balkongen foran Petersplassen hadde han også bare på seg den enkle, hvite pavekjolen. Han hadde ikke tatt på seg rød fløyelskappe.

- God kveld! sa han til de frammøtte på Petersplassen, så lite høytidelig, så lite rituelt, som man aldri kunne tro en pave ville snakke.

Første jesuitt Bergoglio, av italiensk avstamning som så mange argentinere, var faktisk en av de kardinalene som noe trodde skulle bli valgt til pave da hans forgjenger, Joseph Ratzinger, i stedet ble valgt. Ikke god nok da, god nok nå. Han er nå 76 år gammel og født i den argentinske hovedstaden Buenos Aires 17. desember 1936.

Han er den første jesuitten i pavestolen. Som kjent er jesuittene av mange ansett som «katolikkenes marxist-leninister», for sin voldsomme glød i forkynnelsen og - samtidig - deres ideologisk envise tankegang. Det er samtidig en mektig intellektuell orden innenfor kirka, som ofte har vært i strid med Vatikanet og andre av de katolske ordenene. Men til topps har de aldri kommet før nå.

Strid i Argentina Da Argentina i 2010 drøftet en lov som skulle tillate giftemål mellom personer av samme kjønn gikk erkebiskopen og kardinalen sterkt imot dette.

Bergoglio kalte dette en «djevelens lov», og kom i kraftig offentlig krangel med president Néstor Kirchner og hans etterfølger (og kone, så enke) Cristina Fernández. Fernández kalte hans syn «middelaldersk».

Men nå er tonene - nokså naturlig - annerledes. Argentinas president og en pave fra hennes land må snakke sammen. Hun har ønsket ham til lykke.

I Brasil opplever man nok nå en skuffelse. Man hadde håpet på en brasiliansk pave: Kardinal Odilo Pedro Scherer, erkebiskopen av São Paulo, verdens største katolske menighet. Argentina er også «erkefienden» til Brasil i alle spørsmål. Men brasilianerne er nok likevel fornøyd med å ha fått en pave fra Latin-Amerika.

Blodige år Den katolske kirka i Argentina har vært svært konservativ, mange sier reaksjonær. Biskopene var mer opptatt av abort og homoseksualitet enn å forsvare demokrati, rettsstat og menneskerettigheter under «Den Skitne Krigen» fra 1976 til 1983-tallet, hvor anslagsvis 30 000 mennesker ble drept under militærdiktaturet.

Bergolio ble anklaget for å ha utlevert to prester da fra sin orden, jesuittene, til de militære myndighetene, noe som aldri ble helt avklart. Han har nektet for alt samarbeid med diktaturet og sagt at han hjalp forfulgte jesuitter.

Et enkelt liv Bergoglio er en mann som fører et enkelt liv. Han bor i en enkel leilighet og lager sin egen mat. Han har valgt å ikke leve i erkebiskopens palass i Buenos Aires, omgitt av tjenere kokker, sjåfører og andre hjelpere. Han er en asket i livet. Han kommer fra en familie i den lavere middelklassen. Vennligstilte argentinere sa i argentinsk fjernsyn at han er «en ekte argentiner, fordi han elsker tango og fotball».

Og han tar metro (t-banen) eller buss når han forflytter seg i hjembyen Buenos Aires. Han er ikke kjent for å snakke altfor sterkt om sosial rettferd eller fattigdommens elendighet, som i Argentina er opprivende. Men han har altså valgt pavenavnet til de fattiges helgen.

Tvisyn og humur Teologisk står han på den konservative linja som Johannes Paul II framførte, mens han i sin kamp mot kommunismen hjemme i Polen og Øst-Europa slo ned på den såkalte frigjøringsteologien i Latin-Amerika. Denne linja videreførte Benedikt XVI. Nå har de fått en teologisk viderefører, med mindre vi få en overraskelse. Bergoglio har nemlig snakket med delt tunge, han har et slags tvisyn.

Han har humor, og spøkte med sitt opphav i sin første tale som pave:

- Dere veit at konklavets oppgave er å gi Roma en biskop, og det virker som mine brødre kardinalene har funnet en biskop i verdens ende.

Paven siktet til at han også er biskop av Roma.

Konservativ i spørsmål om sex Likevel ses Bergoglio som en mann som både konservative eller reformister kan samarbeide med. Innenfor katolske rammer er han konservativ i spørsmål om kjønnsliv, men mer liberal når det gjelder sosiale spørsmål.

- Vi lever i den delen av verden med størst ulikheter, som har vokst mest, men samtidig minsket ulikhetene minst, sa han da biskopene i Latin-Amerika var samlet i 2007.

- Den urettferdige fordelinga av goder fortsetter, og det skaper en tilstand av sosial synd som skriker ut til himmelen og setter grenser for mulighetene for et fyldigere liv for så mange av våre brødre, sa han videre.

For de av kardinalene, og mange andre som arbeider i kuria, regjeringa og embetsverket i Vatikanet, og nyter katolsk overflod og velstand der, kan dette være et alvorlig varsel om trange og asketiske tider i vente. Minst like ille som dette: Dette blir ikke en pave med sans for byråkrati, og smarte byråkratiske knep, som er utviklet til vitenskap i kuria i Vatikanet.

Men det store spørsmålet er: Kan Frans, eller Francisco fra Buenos Aires, rydde opp i Vatikanet? Han har disiplinen og oppofrelsen og sterke ydmykheten fra jesuittene og sitt eget liv som en styrke, men han har et stort og mektig styringsverk å endre.

NY PAVE: Frans, på sitt eget spanske språk, Francisco, har tatt navnet etter Frans av Asissi, og han kaller seg med dette valget for de fattiges pave. Foto:   REUTERS/Tony Gentile/NTB Scanpix
NY PAVE: Frans, på sitt eget spanske språk, Francisco, har tatt navnet etter Frans av Asissi, og han kaller seg med dette valget for de fattiges pave. Foto: REUTERS/Tony Gentile/NTB Scanpix Vis mer