Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

«Vedvarende lavinntekt»

De fattigste faller ifra

Norge har en raus velferdsstat, men vi klarer fortatt ikke ta godt nok vare på de fattigste blant oss. Dårlige levekår går i arv.

Mister de med minst: De fattigste faller ifra på statsminister Erna Solbergs vakt. Foto: AXEL SCHMIDT / AFP
Mister de med minst: De fattigste faller ifra på statsminister Erna Solbergs vakt. Foto: AXEL SCHMIDT / AFP Vis mer
Leder

Oljeprisfall med påfølgende nøkterne lønnsoppgjør førte til at de fleste i Norge opplevde en realinntektsnedgang mellom 2014 og 2017. «Alle» fikk litt mindre å rutte med, men verst ble det for dem med minst. Tendensen til at de fattigste gradvis faller ifra resten, gjorde seg også gjeldende i disse åra.

Ifølge SSBs ferske rapport om økonomi og levekår for lavinntektsgrupper i 2019 ser trenden slik ut:

«I 2017 var det i alt 11,2 prosent av hele befolkningen, utenom studenter, som tilhørte en husholdning med lavinntekt, mot 10,8 prosent i 2014 og 9,6 prosent i 2011.» Det er ingen eksplosiv vekst, men et eskalerende problem.

Norge har kanskje verdens beste og rauseste velferdsstat, og vi har historisk sett fordelt verdiene som skapes i landet forholdsvis rettferdig. Men vi sliter likevel med å løfte de som trenger det mest.

En studie fra Simen Markussen og Knut Røed ved Frischsenteret beskriver situasjonen godt: Folk, særlig menn, med foreldre på inntektsbunnen blir hengende stadig lenger etter på en rekke områder. De tjener dårligere, har dårligere helse, lavere yrkesdeltakelse, mindre utdanning, og dårligere utsikter til å etablere familie. Levekår går i arv.

Ifølge SSB har andelen folk i «vedvarende lavinntekt» økt mest blant «personer med nedsatt arbeidsevne, enslige og par med barn under 18 år, og uføretrygdede» siden 2014.

Samtidig går det litt bedre for «innvandrere fra EU/EØS etc., norskfødte med innvandrerforeldre, langtids arbeidsledige, aleneboende 67 år og eldre, og alderspensjonister generelt»

Forfallet betyr ikke at det mangler på forsøk på bedring fra norske regjeringer de siste tjue åra. Både denne og den forrige regjeringen har hatt uttalte mål om å få flere til å stå i arbeid, fullføre skolegangen og øke kvaliteten i høyere utdanning.

Det har vært en vellykket fremgangsmåte. Men konkurransen på både skolebenken og arbeidsmarkedet er blitt tøffere. Det skreves stadig flere og bedre ferdigheter for å få innpass.

I en slik situasjon vinner folk fra ressurssterke hjem. Det haster å knekke koden for hvordan vi skal få med oss resten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media