Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: Stålsett og asylsøkere

De fleste er returnektere

Det er ingen tvil om at Gunnar Stålsett har handlet ut fra edle intensjoner da han ga en person uten arbeidstillatelse arbeid. Det vil likevel være svært uklokt å legalisere opphold for såkalte «ureturnerbare personer».

STÅLSETT: I barmhjertighet har tidligere biskop Gunnar Stålsett over 14 år gitt en eritreisk kvinne arbeid i sin private bolig, skriver Ove Vanebo Foto: Berit Roald / NTB scanpix
STÅLSETT: I barmhjertighet har tidligere biskop Gunnar Stålsett over 14 år gitt en eritreisk kvinne arbeid i sin private bolig, skriver Ove Vanebo Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Flere tusen personer som har fått avslag på asylsøknaden sin lever som «ureturnerbare» i Norge. Det innebærer at det av ulike grunner ikke er mulig å sende dem tilbake til sitt hjemland med tvang. I barmhjertighet har tidligere biskop Gunnar Stålsett over 14 år gitt en eritreisk kvinne arbeid i sin private bolig.

Spaltist

Ove Vanebo

er jurist og tidligere formann i Fremskrittspartiets ungdom, og tidligere statssekretær for justisministeren.

Siste publiserte innlegg

Nå krever en rekke personer at Stålsett ikke dømmes til fengsel og at loven må gi arbeidstillatelse til personer som ikke kan sendes tilbake til sine hjemland. Abid Raja har sagt at «Venstre er ikkje viljuge til å sitje stille og sjå på at Stålsett blir sende i fengsel», og at «alle som oppheld seg i Noreg, skal kunne ta arbeid». Både SV, KrF og Rødt har uttrykt lignende oppfatninger.

For egen del synes jeg det er synd at politikere kaster seg rundt så snart det er et medieoppslag som viser at loven får konsekvenser, og at det særlig ropes på lovendringer så snart det er tale om en sympatisk person som får merke dette. Jeg er stiller meg også spørsmålet om en lovendring er særlig gjennomtenkt.

Begrepet «ureturnerbar» henspiller på en situasjon der asylsøkere er kommet i et vakuum, der de havner mellom to stoler: De kan ikke sendes tilbake og de har heller ikke lovlig opphold. Det er ikke vanskelig å ha sympati med personer som får vanskelige liv på grunn av dette.

Samtidig har ikke de tidligere asylsøkerne uforvarende havnet i en slik situasjon. De kan kanskje ikke returneres, men de kan returnere – dersom de vil det selv.

Stater har en folkerettslig plikt til å ta imot egne borgere. Av ulike grunner kan det likevel være vanskelig å sende tilbake personer som har fått avslag på asylsøknader. Disse grunnene er vanligvis at det kan være usikkert hvor personen kommer fra, manglende identitetspapirer eller at stater krever at borgere må returnere frivillig for å kunne slippe inn.

Felles for disse grunnene er at asylsøkerne kunne dratt tilbake til sitt opprinnelige hjemland dersom de hadde medvirket. Mange land har ulike ordninger for å verifisere identitet, men prosessene kan lett treneres, f.eks. ved at en person oppgir mange ulike identiteter eller nekter å oppgi opplysninger.

Som politiet har påpekt er det svært få personer som ikke kan dra hjem dersom de selv stiller opp og forsøker å få det til.

For kort tid siden ble Arne Viste domfelt for å ha ansatt utlendinger uten arbeidstillatelse. Arne Viste mente at personer med endelig avslag på asylsøknaden, som ikke returnerer til hjemlandet fordi de ikke ønsker/eller kan og hvor politiet ikke lykkes med tvangsretur, måtte ha rett til å arbeide i Norge. I dommen, der han ble dømt til fengselsstraff, påpeker imidlertid politiet og vitnet fra Utlendingsdirektoratet at veldig få i realiteten er avskåret fra å vende tilbake til hjemlandet:

«Hvis søknaden er avslått, betyr det at norske myndigheter har kommet til at det ikke er risiko for forfølgelse eller annen umenneskelig behandling slik dette er beskrevet i norsk regelverk og gjennom Norges internasjonale forpliktelser. At noen hjemland gjør tvangsretur vanskelig eller umulig, endrer ikke på dette. Det er ifølge de to vitnene svært sjeldent at noen ikke kan reise hjem hvis de selv aktivt medvirker til det. Av de 29 utledningene i aktuelle sak er det kun en person som politiet anser som ureturnerbar.»

Men er det så ille om vi likevel legaliserer opphold og gir arbeidstillatelse for personer som nå har havnet i en slik situasjon? Jeg er svært skeptisk til en slik endring.

Vi vet at endringer i lovgivningen som berører utlendingers opphold, fort vil medføre at personer tilpasser seg lovendringene. I en rekke lagmannsrettsdommer er det vist til at afghanske asylsøkere i større grad anfører konvertering som asylgrunnlag når det blir vanskelig å få opphold på grunn av sikkerhetssituasjonen i hjemlandet og andre grunnlag.

Da det ble mulig å få opphold for enkelte lengeværende barn, dukket det plutselig opp identifikasjonsdokumenter for personer som tidligere ikke kunne legitimere seg – fordi dette var viktig for å la barna få bli.

Fersk forskning på danske erfaringer med velferdskutt for personer utenfor EU, hadde også en signifikant effekt på tilstrømningen av personer: Ved å redusere ytelsene til ikke-EU-innvandrere, sank nettoinnvandringen med rundt 5000 personer årlig.

Det er ingen grunn til å tro at en oppmykning av arbeidstillatelsen vil medføre null effekt. Trolig vil flere ødelegge identitetsdokumenter og la være å medvirke, med det håp at det fører til varig oppholdsgrunnlag i Norge. I mellomtiden kan flere fristes til å komme, noe som igjen vil medføre større omfang av svart arbeid og at flere tyr til kriminalitet. At partier som ellers vil beskytte det norske arbeidsmarkedet er unnvikende her, viser trolig manglende refleksjon rundt konsekvensene.

Det er naturligvis uheldig og ubehagelig for personene som ikke får arbeidstillatelse, og må leve på minimumsytelser fra velferdssystemet. Samtidig er det også mange andre grupper som ikke får arbeidstillatelse og kan leve av egen inntekt i Norge. Hvorfor skal personen som nekter å reise tilbake og utfordrer systemet, få en bedre situasjon enn bachelor-studenten som ikke får utdanningen sin godkjent i Norge?

Det er ingen grunn til å moralisere over at personer ønsker å få et bedre liv i Norge. Men det betyr ikke at vi bør åpne opp for endringer som kan skape negative konsekvenser og undergrave en effektiv utlendingskontroll.

BEHOLDER ULOVLIG VASKEHJELP: Gunnar Stålsett sier han vil la Lula Tekle jobbe for ham fram til han mottar en dom. Video: Endre Vellene. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet TV Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media