HEMMELIGE VENNER: KrF-leder Knut Arild Hareide sørger for å godkjenne statsminister Erna Solbergs hemmeligstempling. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
HEMMELIGE VENNER: KrF-leder Knut Arild Hareide sørger for å godkjenne statsminister Erna Solbergs hemmeligstempling. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer

Riksrevisjonens rapport om svikt i beredskapen blir ikke offentlig:

De fører folket bak lyset - av prinsipielle grunner

KrF velsignet regjeringens hemmeligstempling.

Kommentar

Statsminister Erna Solberg (H) innrømmer at regjeringen har gjort en for dårlig jobb når det gjelder å sikre offentlige bygninger mot terrorangrep. Men rapporten fra Riksrevisjonen som dokumenterte dette, skal fremdeles være hemmelig. Selv om innholdet for lengst er publisert i media. Det sørger KrF for. Begrunnelsen er ytterst formell og servil: Stortinget kan ikke offentliggjøre gradert informasjon mot regjeringens vilje.

Spillet om offentliggjøring av Riksrevisjonens beredskapsrapport er dermed kommet til veis ende. Erna Solberg og regjeringen er tilført noen sår og blåmerker, men har fått viljen sin. Riksrevisjonens rapport konkluderte med at verken politiet eller Forsvaret «sammen eller hver for seg, vil være i stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse av viktige objekter når en trusselsituasjon tilsier det». Samlet fant Riksrevisjonen svært alvorlige mangler i arbeidet med landets beredskap. Riksrevisjonen forberedte en egen og åpen rapport om dette til Stortinget, men Forsvarsdepartementet ville det ikke slik. Departementet stemplet rapporten konfidensiell, noe som gjorde at Stortingets kontrollkomité bare kunne diskutere konklusjonen og ikke de konkrete vurderingene i rapporten.

Det gjorde ikke saken bedre at Erna Solberg i høringen la en stor del av skylda på manglende eller feilaktig informasjon fra underliggende etater, bl.a. Politidirektoratet. Forsvarssjefens og politidirektørens forsøk på skjønnmale både innsats og samarbeid, viste seg å ha skjør datostempling. Da Dagens Næringsliv noen dager seinere offentliggjorde Riksrevisjonens rapport, falt skjelettene ut av skapet. Og de var ikledd både militære epåletter og politiuniform.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Riksrevisor Per Kristian Foss - en av de siste tiårenes mest patente Høyrepolitikere - garanterte at rapporten ikke inneholdt graderte opplysninger. Det samme gjorde erfarne politikere på Stortinget, som hadde lest den, men ikke kunne bruke innholdet offentlig. Da rapporten ble offentliggjort i DN, var det synlig for alle at innholdet bare var en trussel mot regjeringens omdømme, ikke rikets sikkerhet. Hemmeligholdet var skreddersydd for å beskytte regjeringen fra rammende kritikk.

I Stortingets spørretime i dag, åpnet Erna Solberg døra for en viss grad av selvkritikk når det gjelder arbeidet med beredskap etter 22. juli. Samtidig fastholdt hun at landets øverste ledelse var et slags offer for mangelfull informasjon: «Vi var kjent med noen utfordringer, men regjeringen som sådan var ikke kjent med bildet av totalutfordringene». Solberg avviste helt at hemmeligholdet var motivert av et ønske om å unndra seg kritikk. Hennes begrunnelse er et typisk eksempel på politisk frekkhet:

«Det er jo ikke slik at det har manglet kritikk i denne saken. Kritikken til Riksrevisjonen er kjent og betydelig dokumentert i alle landets aviser.»

Erna Solberg vet utmerket godt at denne dokumentasjonen og kritikken ikke hadde vært mulig hvis ikke DN hadde lekket innholdet i den hemmeligstemplede rapporten. Uten offentliggjøring ville det norske folk heller ikke vært kjent med den elendige beredskapen på viktige områder.

Likevel skal Riksrevisjonens rapport få beholde sitt stempel som konfidensiell og unntatt offentlighet. Det skjer med en oppsiktsvekkende grad av prinsipiell arroganse, som nå også får støtte fra KrF og Knut Arild Hareide. Stortinget har full anledning til å oppheve graderingen av dokumentet, noe som støttes av hele opposisjonen og av Venstre. Men KrF har dype kvaler - og et splittet sinn - når det gjelder en slik fremgangsmåte. Riktignok mener KrF at regjeringen burde tillatt offentliggjøring, men så legger Hareide til:

"Vi mener det vil være å tråkke over en grense dersom Stortinget offentliggjør gradert informasjon mot regjeringens vilje."

Det er ingen partier på Stortinget som kan mistenkes for å ta lett på spørsmål som gjelder behovet for hemmelighold av informasjon som har reell betydning for rikets sikkerhet. Stortinget har hele tida saker, bevilgninger og drøftinger som gjelder sensitive spørsmål, uten at det utgjør noen sikkerhetsmessig trussel. Slik må det også være om den folkevalgte kontrollen med regjeringen og de hemmelige tjenestene skal være reell. Faren for at Stortinget blir vilt uansvarlig i spørsmål som gjelder nasjonal sikkerhet, er så nær null det er mulig å komme i politikken. Det er heller ingen uenighet om at regjeringen må ha hovedansvaret for håndhevelse av Sikkerhetsloven.

Samtidig kan vi ikke - slik regjeringen og KrF legger opp til - ha et strengt mekanisk forhold til hvordan Stortinget mottar og offentliggjør gradert informasjon. Det vil gi enhver regjering store mulighet til å strekke hemmeligholdet for å beskytte seg mot kritikk. Stortinget må kunne benytte den muligheten som finnes for å tvinge fram åpenhet i saker der offentligheten har tydelig behov for å være informert.

Det politiske ansvaret for kvaliteten på landets beredskap er uten tvil en slik sak.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook