De første fotofeministene

Tidlig på 1900-tallet var hver fjerde fotograf i Norge en kvinne. Nå er to bøker om disse pionerene underveis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Fotografering ble sett på som et anstendig yrke for kvinner for hundre år siden. Det krever fingerferdighet og et estetisk blikk, egenskaper som ble sett på som naturgitte for kvinner.

Slik forklarer kunsthistorieprofessor Sigrid Lien det oppsiktsvekkende høye antallet kvinnelige fotografer tidlig på 1900-tallet. Hun legger til at en bakenforliggende årsak var at kvinner rundt 1860 ble sikret retten til å ta betalt arbeid utenfor hjemmet, og at ettersom fotografyrket var en ny profesjon, var det lettere for kvinner å slippe til her. I 1910 var det registrert 118 selvstendige kvinnelige fotografer i Norge, men i realiteten var det mange flere, ikke minst fordi mange kvinner skjulte seg bak sin manns fotofirma.

Sammen med professor Peter Larsen ga Sigrid Lien i fjor ut boka «Norsk fotohistorie - frå daguerreotypi til digitalisering» (Samlaget). Underveis i arbeidet ble hun dypt fascinert av historiene til de tidlige kvinnelige fotografene.

- For mange kvinner ble fotograferingen et fristed og et frigjøringsprosjekt, sier Lien, som nå arbeider med ei bok om temaet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer