De forvirrede barna

Hensynet til barna på skolebenken er viktigst.

Meninger

Igjen stilles spørsmålet om målstyring av barn er en hjelp eller et krav, denne gang på barnehagenivå. Regjeringens nye barnehagemelding har som mål at barnehagene i større grad skal bidra til språkutviklingen hos de små som er i deres varetekt, og vil fastsette en språknorm som skal gjøre de ansatte mer bevisst på hva slags språkforståelse barn forventes å ha når de fyller fem. Dette får Utdanningsforbundet til å steile, advare mot å presse små barn til å prestere, og etterlyse flere ansatte snarere enn flere normer.

Protesten mot språknormen som sådan er ikke godt begrunnet. Forslaget henger sammen med at mange barn sakker akterut i skoleverket fordi de ikke snakker godt nok norsk. I Oslo-skolen er det så ille at en av fire elever ikke klarer å følge undervisningen. Mange har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det burde ikke være vanskelig å bli enige om at å prioritere språkopplæring på et tidlig nivå, før barna sitter i klasserommet og er forvirret og ikke klarer å følge med, vil være til deres beste. Diskusjonen bør heller handle om hva som er gode metoder for å få til dette, slik at barnehagen både kan være en arena for lek og omsorg og et sted der barna får verktøy for å klare neste fase i livet. Samtidig må statsråden kunne gi beroligende svar til de som er bekymret for at barnehagene vil få et rapporteringsregime. Dette kan stjele tid fra nettopp samtalene med barna; de som kan vise hvem det er som har utfordringer.

Imidlertid er det verd å lytte til Utdanningsforbundet når de påpeker at de trenger bedre bemanning. Blant regjeringens forslag for å styrke barnas språkutvikling i barnehagen, er å stramme inn kravene til norskkunnskaper for de barnehageansatte. 16 prosent av barnehageassistenter i dag har innvandrerbakgrunn. Mange ansatte har et annet morsmål enn norsk. Mange minoritetskvinner som i dag søker seg til jobber i barnehager, vil oppdage at dette blir vanskeligere fremover. Slik rommer barnehagemeldingen også en integreringspolitisk prioritering: Hensynet til at minoritetsspråklige barn skal lære seg godt norsk, prioriteres over hensynet til å få minoritetskvinner ut i arbeidslivet.

Med tanke på de store problemene med frafall i skolen, er dette en høyst forståelig prioritering, men bør ha følge av andre tiltak for å sysselsette kvinnene som rammes. Og det gjør at barnehagene kan forvente konkrete svar på hvordan de skal takle kombinasjonen av høyere krav og en mindre dam å fiske ansatte fra. De bør be om midler, snarere enn andre mål.