De «gamle» mister grepet

De hadde navn som deLillos, DumDum Boys, Raga Rockers, Jokke & Valentinerne og CC Cowboys. De revolusjonerte og dominerte Rock-Norge i år etter år. Men nå er det tøffere tider for de «gamle unge».

Jokke har en middels suksessfull solokarriere, Raga Rockers halter videre og lever på gammel storhet, CC Cowboys legger inn årene med et samlealbum, DumDum halverte fanskaren med sitt forrige album, mens de Lillos er forkastet av Petre samtidig som de sliter med å selge til gull.

Dette er stoda for fem av de mest sentrale gruppene fra siste halvdel av 80- og første halvdel av 90-tallet.

Norsk rock hadde en helt spesiell blomstringstid på andre halvdel av 80-tallet. For aldri før hadde noen klart å kombinere oppegående rock'n'roll og snertne norske tekster med identitet, slik deLillos, DumDum og Jokke & Valentinerne klarte det. Norge hadde vært et rockens u-land, men med ett ble det spennende å følge den norske bandscenen. Både publikum og kritikere kastet seg om halsen på de nye heltene. deLillos ble studentfavoritter mye takket være Lars Lillo-Stenbergs småpussige tekster, Jokke ble alle rølpefesters store far, Raga Rockers var macho gutterock på sitt beste, DumDum opplevde hysteri år etter år mens CC Cowboys fulgte hakk i hæl med «Harry».

Det spesielle med denne bølgen er at den varte så lenge. I realiteten har denne generasjonen med norske rockeband hatt stålgrep om publikum i bortimot et tiår. deLillos debuterte i 1986, men opplevde sin foreløpige topp med «Neste sommer» sju år seinere. DumDum solgte fortsatt 75000 plater i 1994, fem år etter landeplagen «Splitter pine».

Nå er denne gjengen med ledende rockere blitt middelaldrende familiefedre som ikke lenger klarer å rekruttere mange nye fans. deLillos opplever fulle hus på veldig mange av stedene de spiller, men konstant masing om «Kokken Tor» viser at gamlefansen dominerer. DumDum Boys på sin side må levere en knallplate for ikke å rase ytterligere i popularitet etter det svake 96-albumet «Sus».

Og mens vi venter på den plata, kan vi fundere over hvor det blir av en ny bølge med band som klarer å kombinere spennende musikk med publikumsapell. Og hvor blir det av de nye progressive gruppene som gidder å synge på norsk?