LO-leder  Gerd Kristensen og resten av fagbevegelsen har forelsket seg i sine egne skrekkhistorier, skriver Vibeke Hammer Madsen.
LO-leder Gerd Kristensen og resten av fagbevegelsen har forelsket seg i sine egne skrekkhistorier, skriver Vibeke Hammer Madsen.Vis mer

De glemte historiene

Det var mange historier som ikke nådde opp når fagforeningene skulle beskrive hvordan fremtiden vil se ut.

Meninger

Norges største fagforeninger teller ned til streik den 28. januar. På kampanjesiden mittarbeidsliv.no forteller de hvordan arbeidshverdagen kommer til å bli dersom regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven vedtas. Du møter saksbehandleren Iram som blir pålagt så mye overtid at hun går glipp av barnas oppvekst og lille Emma som ikke får tegne sammen med moren sin på søndager.

Dessverre har fagforeningene forelsket seg i sine egne skrekkhistorier som bygger på en grunnleggende mistillit til norske arbeidsgivere. Det var mange historier som ikke nådde opp når fagforeningene skulle beskrive hvordan fremtiden vil se ut. Jeg vil fortelle noen av dem.

Fagforeningene «glemte» historien om den lille gründervirksomheten som var usikre på om de skulle tørre å satse på en ny idé. Den nye regelen for midlertidig ansettelse gjorde det mulig å satse uten at risikoen ble for stor. Resultatet ble en suksess og en fast ansettelse istedenfor en skrinlagt idé.

Fagforeningene «glemte» historien om barnemoren som tidligere hadde arbeidet annenhver søndag på en restaurant, som endelig fikk jobbe færre søndager fordi en av de deltidsansatte studentene kunne og ville jobbe flere søndager på rad.

Fagforeningene «glemte» historien om hotellet med store sesongvariasjoner som klarte å redusere antallet midlertidige ansatte fordi mer fleksible arbeidstidsregler gjorde det mulig å bruke arbeidskraften på en bedre måte

Jeg kunne fortalt flere slike historier, men istedenfor å oppmuntre fagbevegelsen til å komme med flere ekstreme spådommer, forteller jeg heller om de forslagene som stortinget faktisk skal behandle.

Det er ikke foreslått at du skal kunne jobbe flere timer eller flere søndager i løpet av et år. Det er ikke foreslått at du ikke skal få betalt for de timene du jobber overtid. Det er ikke foreslått at midlertidige stillinger skal bli den nye hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Det er foreslått en liten utvidelse i adgangen til å ansette midlertidig og noen justeringer som gjør det enklere å jobbe litt mer i enkelte perioder, mot tilsvarende fri i andre perioder.

Disse forslagene vil bidra til å gjøre arbeidsmiljøloven til et bedre verktøy for det norske arbeidslivet enn den er i dag. Vi trenger en arbeidsmiljølov som gjør oss i stand til å bruke arbeidskraften vi har på en best mulig måte for å sikre norsk konkurransekraft fremover. Derfor er regjeringens forslag gode nyheter for alle medarbeidere, både sjefer og ansatte.