De gode hensikters diktatur

- Datalagring er en trussel mot personvern og rettsikkerhet. Filosofien som sier «sjekk alle - for sikkerhets skyld» i kampen mot terror holder ikke som argumentasjon for direktivet.

Percy Westerlund, ambassadøren for EU-kommisjonens delegasjon til Norge og Island, leverte 16. mars en Dagbladkronikk breddfull av entusiastisk forsvar for EUs datalagringsdirektiv. Her hever han en moralsk pekefinger, og hevder at den norske direktivdebatten er ensidig, unyansert og lite relevant.

Vi har i to år arbeidet med ei bok om elektronisk overvåking - «Overvåket» - som nylig ble lansert. Vi skal ikke heve pekefingeren mot Westerlund, men antyde at skjønnmaling ofte er et tegn på svak saklig argumentasjon. La oss bare ta opp noen sider ved ambassadørens påstander.

Det er viktig å kjenne de lange linjene bak direktivet. Her tegner Westerlund et ufullstendig bilde. Det er riktig som han skriver at EU besluttet å innføre direktivet to uker etter terrorhandlingen i Madrid mars 2004. Terroren var utvilsomt den umiddelbare årsaken.

Men fram til vedtaket finnes en lang og viktig prosess som startet i 1990. Da etablerte amerikanske FBI kontakt med en rekke land i og utenfor EU - inkludert lille Norge. Dette førte til en lang kjede av mer eller mindre hemmelige konferanser hvor målet var å opprette en felles internasjonal juridisk og teknisk standard for elektronisk overvåking.

EU-direktivet er ett av flere sluttprodukter av denne lange prosessen. Direktivet begrunnes med kampen mot terror og annen alvorlig kriminalitet. Men det er minst like mye et uttrykk for det nye overvåkingskomplekset som er i ferd med å vokse fram. Dette komplekset vil gripe inn i langt flere av livets områder enn kampen mot alvorlig kriminalitet.

Datalagringsdirektivet representerer etter vår mening en alvorlig trussel mot personvernet og rettssikkerheten. I realiteten innebærer direktivet at alle landets innbyggere som bruker telefoner og Internett, blir utstyrt med ei «elektronisk mappe». Her lagres informasjonen om når du har ringt, til hvem du har ringt til, og fra hvor du har ringt. SMS-bruk registreres på samme måte. Så også Internett-trafikken vår.

E-postbruk og besøk på nettsteder registreres nøyaktig. Denne «e-mappa» må løpende oppdateres i takt med bruken og renskes etter hvert som dataene blir foreldet - enten det blir kort eller lang lagringstid. Men det vil alltid bestå ei permanent «elektronisk mappe» på hver og en av oss. Slike «trafikkdata» vil over tid gi et vell av informasjon om både vår offisielle og ikke minst private hverdag. Westerlund ser ut til å bagatellisere grovt hva dette vil bety.

Vi er imot datalagringsdirektivet, ikke bare på grunn av hva direktivet isolert sett vil føre med seg, men fordi vi ser det som en del av den stadig mer omfattende og avanserte overvåkningsteknologien som vokser fram.

 DATALAGRING:  - Når rettsfilosofien glir i retning av «sjekk alle - for sikkerhets skyld», er det fare på ferde. EU-direktivet er et skritt i denne retningen, mener Ronald Bye og Finn Sjue. Torbjørn Grønning/ Dagbladet
DATALAGRING: - Når rettsfilosofien glir i retning av «sjekk alle - for sikkerhets skyld», er det fare på ferde. EU-direktivet er et skritt i denne retningen, mener Ronald Bye og Finn Sjue. Torbjørn Grønning/ Dagbladet Vis mer

Datalagringsdirektivet kan bli den første store testen på hvorvidt Norge skal bli vevd inn i et overvåkningskompleks hvor menneskenes gjøren og laden spores, registreres og kontrolleres fra time til time. Vi ser at det formuleres noen gode hensikter bak datalagringsdirektivet og andre kontrollordninger som nå presser seg på. Men disse bygger på en filosofi og parole som klarere og klarere lyder slik: «Bare la oss får vite alt om deg - så skal vi sørge for at du kan føle deg trygg.»

Dersom verden var som Kardemomme by, kunne vi nok sove godt om natta. Men historien burde ha lært oss at sterke interesser som krever å få vite mest mulig om oss alle, sjelden har gode hensikter. Når rettsfilosofien glir i retning av «sjekk alle - for sikkerhets skyld», er det fare på ferde. EU-direktivet er et skritt i denne retningen. Når de «gode hensikters diktatur» banker på døra, bør vi skjerpe sansene.

Norges holdning til EU-direktivet er ingen hastesak. Irland og Slovakia har klaget saken inn for EU-domstolen fordi de mener at prosessen fram til vedtaket er feilaktig. Det betyr at direktivsaken i realiteten ligger død til langt ut i 2009. Deretter skal det eventuelt gjennomføres en prosses for å innlemme direktivet i EØS-avtalen. I Norge skal det gjennomføres en høringsrunde før saken er endelig klar for stortingsbehandling. Vi går ut fra at den ikke kan bli satt i verk før Personvernkommisjonen har lagt fram sin rapport - de har frist til desember i år. Noe annet vil være meningsløst.

Men det som derimot haster, er en grundig og langvarig debatt om datalagringsdirektivet og det perspektivet vi må se dette i. Her er det mye å ta igjen av forsømt kunnskap og innsikt. For politikere flest her til lands har sovet i timen.

Perspektivet er om personvernet, som er en søyle i vår demokratiske styringsform, skal bestå som et reelt vern om privatliv, menneskelige integritet og rettssikkerhet. Byråkratene og politikerne i EU og i vårt eget land får bare finne seg i denne eksistensielle debatten - både den unyanserte, den nyanserte og den følelsesladede.

Torbjørn Grønning/ Dagbladet
Torbjørn Grønning/ Dagbladet Vis mer