de gode hjelperne

Simen Joner og Kjetil Bjørke lager festival til inntekt for Afrika.

ETIOPIA. ERITREA. Oppblåste mager og øyne med fluer i. Vi har hørt om det før, og det hadde 27-åringen Simen Joner også, da han leste om at en ny sultkatastrofe var på vei i Afrika. Det er ett og ett halvt år siden nå. Men i stedet for å tenke det vanlige (Å, nei, så grusomt, jeg orker ikke lese mer, det nytter ikke likevel,) tenkte Simen dette: «Jeg kan faen meg ikke sitte på rævva mens folk dør». Så tenkte han på alle han kjenner i musikkbransjen.

- Vi kan gjøre noe, det er jo helt sykt å bare sitte her, sier Simen, festivalsjefen. Han sitter på kontoret sitt og klør seg i hodet. Det har han gjort ett år mens han har planlagt festivalen du kan oppleve om en uke. Wuha, heter den, og arrangeres til inntekt for Etiopia og Eritrea. 60 band på 14 scener i Oslo. Med artister som Briskeby, Equicez, Bjørn Eidsvåg, Madrugada og Askil Holm er med. Målet er å informere om at Etiopia og Eritrea er mer enn sult. Dessuten å samle inn masse penger.

DET KAN KOMME til å bli mange. Alle, absolutt alle billettinntektene går rett til Afrika. Det betyr at Simen har jobbet over et år uten lønn. Det betyr at postkassa hans stadig fylles med brev fra Lindorff. Foreløpig har festivalen ikke brukt en krone på såkalte administrasjonsutgifter, og kontoret er egentlig et atelier i en kjeller. Penger til telefon tar Simen fra egen lomme.

- Hvorfor ble det akkurat Etiopia og Eritrea dere ville hjelpe?

- Det er i de landene at sulten er mest kronisk. Men vi visste ikke en dritt om de landene før vi begynte. Vi måtte jo til og med finne ut hvor de er, sier Simen. Han spiller i band selv, i tillegg til at han vanligvis jobber på ungdomsklubb. Tidligere har han laget russeshow. Dessuten en slags revy på Jessheim. Men noe sånt som dette har han aldri gjort før. - Jeg gir gode vibber. Engasjement smitter, sier Simen.

I begynnelsen gikk det litt tregt. Men nå må de si nei til band som spør om å få spille. Og på den rotete pulten bak Simen ligger lister med mange hundre frivillige.

- Blir dere lei av å mase på folk?

- Vi kan ikke gjøre noe annet. Vi maser dessuten ikke, vi gir bare folk en påminnelse.

FOR SIMEN OG hans medsammensvorne, kaospiloten Kjetil Bjørke (25), vet at det er mye lettere å si at det ikke fungerer.

- Men det finnes en konkret landsby der innbyggerne får det betydelig bedre hvis de får vann, sier Kjetil.

- Det er bare det at folk ikke har behov for å se gråtende barn, sier Kjetil.

Derfor blir det ingen løpesedler med bedende øyne på festivalen, Simen og Kjetil og satser på å informere på andre måter.

- Vi må ha jævlig mye overskudd for å gjøre dette, sier Kjetil og ser på Simen.

De har snakket om at de må forvente mye av folk. Men at det er viktig å ikke la seg skuffe.

- Vi har for det meste spurt de vi vet er bra folk.

Og hvordan er det med dere?

- Vi er ikke fullstendig utkjørt. Og vi må jo holde ut. Kompisene veit jo at jeg har lite penger. Så de kjøper litt øl og sånt av og til, sier Simen.

De er rastløse nå, ser bort på papirene med alt arbeidet som er igjen.

- Men hvorfor gjør dere dette?

- Hvorfor skulle vi ikke gjøre det? sier Simen.

- Det er som hvis man har en kompis som har det kjipt. Da vil man jo hjelpe ham.

Wuha-festivalen varer fra 26. januar til 1. februar.

BROR THERESA & CO: - Vi samler på kule mennesker, sier Simen Joner (27) til venstre og Kjetil Bjørke (25). Blant disse finner vi Briskeby, Madrugada og Askil Holm.