VOKSENDE ULIKHET I EUROPA: I Frankrike er det store protester mot president Macron som øker avgiftene for vanlige folk og gir store skattekutt til de aller rikeste. I Norge må kraftfulle politiske grep innen arbeidsliv, utdanning og skatt til for å stoppe den sterke veksten i ulikhet, skriver kronikkforfatteren. Foto: AFP / NTB Scanpix
VOKSENDE ULIKHET I EUROPA: I Frankrike er det store protester mot president Macron som øker avgiftene for vanlige folk og gir store skattekutt til de aller rikeste. I Norge må kraftfulle politiske grep innen arbeidsliv, utdanning og skatt til for å stoppe den sterke veksten i ulikhet, skriver kronikkforfatteren. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Ulikhet

De gule vestene i Paris er en advarsel, også til norske politikere

Store økonomiske forskjeller polariserer og tærer på tilliten mellom folk. Ulikhet gir dårligere helse, et mindre produktivt arbeidsliv og svakere vekst i økonomien. Lønnsforskjellene øker nå i et faretruende tempo.

Meninger

De siste 20 åra har de aller rikeste i USA sikret seg en enda større del av den økonomiske kaka. Den prosenten med høyest inntekt har fått overført 10 til 15 prosent av landets totalinntekter. Det brede lag av folket har slitt med reallønnsnedgang og tap av arbeidsplasser.

Eigil Knutsen.
Eigil Knutsen. Vis mer

I Europa går utviklingen i samme retning, men i et tempo som er om lag fem ganger saktere. Også i vår del av verden blir de rike rikere, men USA skiller seg ut med en økning i de økonomiske forskjellene som verden ikke har sett på over hundre år.

Forrige gang vi opplevde liknende ulikheter var i perioden fra slutten av 1800-tallet og fram til utbruddet av første verdenskrig i 1914. De ekstreme ulikhetene ble kraftig redusert av det økonomiske sjokket fra de to verdenskrigene, og den store depresjonen som begynte med børskrakket på Wall Street i 1929.

Andre verdenskrig etterlot seg et Europa i ruiner. Tiåra etter krigen har vært preget av økonomisk framgang, og med en relativt stabil lønnsulikhet i vår verdensdel. Ulikhetene vokser, men mye saktere enn i USA.

I USA er nå lønnsforskjellene like store som de var før første verdenskrig. Det betyr ikke at den økonomiske eliten er den samme nå. For hundre år siden levde de rikeste amerikanerne av sine kapitalinntekter (avkastning på eiendom, bedrifter og kapital). Disse kapitalinntektene er i dag erstattet av skyhøye lederlønninger.

Utviklingen i Storbritannia går i samme retning. De med høyest inntekt tjener stadig mer, og øker sin andel av landets totalinntekt. I motsatt ende stagnerer reallønnen til de med lav inntekt. Den franske økonomen Thomas Piketty hevder at utviklingen i USA og Storbritannia vil nå resten av Europa, med mindre vi tar aktive politiske grep for å redusere de økonomiske forskjellene.

De amerikanske og britiske økonomiene er ikke fundamentalt forskjellige fra resten av Europa. Utviklingen i teknologi og produktivitet er absolutt sammenliknbar i perioden etter andre verdenskrig. Hvorfor øker da de økonomiske forskjellene raskere i USA og Storbritannia enn i resten av Europa?

På 1970-tallet bredte det seg en følelse i USA og Storbritannia av at de sakket akterut økonomisk sammenliknet med andre vestlige land. Dette var en av årsakene til de konservative revolusjonene som resulterte i president Reagan og statsminister Thatcher. Fram til da hadde begge landene hatt høy inntektsskatt på de største inntektene.

Reagan og Thatcher senket skatten, noe som i seg selv skapte mer ulikhet. I tillegg ga det bedriftslederne større incentiver til å kjempe for å øke sin egen lønn. Særlig i USA har denne gruppen også stor politisk innflytelse ved at de finansierer politikere og tenketanker som fremmer politikk som øker forskjellene. Slik avler ulikhet enda mer ulikhet.

Hvordan ligger vi an i Norge? Noen tror at Norge er et slags likhetsideal hvor alle får sin rettmessige del av verdiskapningen. Ser vi bak fasaden finner vi imidlertid raskt ut at forskjellene også her øker i et faretruende tempo, og har gjort det de siste 20 åra. De økonomiske forskjellene i Norge er fortsatt små. Ifølge en undersøkelse fra OECD er Norge blant de landene med lavest lønnsulikhet av 25 sammenliknbare land. Det er veksten i ulikhet som er illevarslende.

I en OECD-undersøkelse var det Tyskland og Norge som hadde høyest vekst i lønnsforskjellene i perioden fra 2000 til 2015. Gapet mellom de ti prosentene som tjener minst og de som tjener mest er nå på 65.600 kroner per måned. Den prosenten av befolkningen med høyest lønn har økt sin andel av totalinntektene fra 3,1 til 3,7 prosent siden 2002. Dette tilsvarer en økning på 20 prosent.

En slik utvikling kan åpenbart ikke fortsette. I Norge er tilliten oss imellom et av våre fremste konkurransefortrinn. Kompetente og motiverte arbeidstakere likeså. Flere forskere og forfattere, inkludert Richard Wilkinson i boka Ulikhetens pris (2009), har dokumentert at store økonomiske forskjeller tar knekken på tilliten, produktiviteten og dermed verdiskapningen i et samfunn.

Et selvsagt svar på de økende forskjellene er å gjøre skattesystemet mer progressivt, altså at de med høye inntekter og formuer tar en større del av skattebyrden. I USA og Storbritannia har manglende progressivitet i skattesystemet gjort at ulikhetene har vokst kraftig. Andre land i Europa (inkludert i Norden) har hatt relativt progressive skattesystemer som har sørget for å unngå de enorme ulikhetene fra perioden før første verdenskrig.

Skattesystemet i Norge er fortsatt progressivt, men det går i feil retning. De med over 100 millioner kroner i formue har fått mer enn 500.000 kroner i lavere skatt siden høyresiden overtok regjeringskontorene i 2013. Økte avgifter i form av bompenger, barnehagepris og elavgift blir knapt lagt merke til av de rikeste, og utgjør en mye større byrde for lavtlønnede. Lavere formuesskatt og økte avgifter gjør skattesystemet mindre progressivt.

Derfor insisterer vi på venstresiden på at de rikeste må betale mer inntekts- og formuesskatt. Med Ap's forslag til statsbudsjett ville alle med inntekt under 750.000 kroner betalt mindre inntektsskatt. De med høyere inntekt ville betalt mer og dermed overtatt en del av skattebyrden fra de med lavere lønn. Det ville gitt en mer rettferdig fordeling.

Kraftfulle politiske grep innen arbeidsliv, utdanning og skatt må til for å stoppe den sterke veksten i ulikhet i Norge. I Frankrike er det nå store protester mot president Macron som øker avgiftene for vanlige folk og gir store skattekutt til de aller rikeste. De gule vestene i Paris’ gater bør virke som en advarsel til alle politikere som ikke tar økende økonomiske forskjeller på alvor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.