ÅPNET OPP: Jo Strømgren Kompani har laget danseforestillinger om blant annet fotball og ping pong som har åpnet samtidsdansen for et større publikum. Foto: Knut Bry / Jo Strømgren Kompani
ÅPNET OPP: Jo Strømgren Kompani har laget danseforestillinger om blant annet fotball og ping pong som har åpnet samtidsdansen for et større publikum. Foto: Knut Bry / Jo Strømgren KompaniVis mer

Jo Strømgren Kompanis fremtid på spill:

De har danset om fotball og ping pong, men nå kan de forsvinne

Omleggingen av finansieringsordningen kan være det som spenner ben på et av Norges viktigste danseensembler

Kommentar

Gruppen som er opptatt av samtidsdans i Norge er ikke fullt så stor som den gruppen som er opptatt av Fotball-VM om dagen. Men den er økende, og en stor andel av den satte den grønne teen i halsen på lørdag. Da kunne Klassekampen fortelle at kompaniet til Jo Strømgren, et av Norges mest vellykkede danseensembler gjennom to tiår, kan komme til å måtte nedlegges. Støtten de mottar fra Norsk Kulturråd er en økonomisk grunnmur under danseføttene til kompaniet og en forutsetning for at de kan holde på som de gjør. Men basisstøtten, som går ut til en håndfull kompanier som anses som spesielt verdifulle og har sakene på stell, har en øvre tidsramme: den kan bare mottas i tre runder for fire år av gangen, til sammen i tolv år.

Jo Strømgren Kompani er i ferd med å falle ut av ordningen av tidsgrunner, de har, etter råd fra kulturministeren, søkt om prosjektstøtte og fått avslag, og nå gynger grunnen under føttene. Paradokset er at det kan hende at kulturrådet legger om ordningen på en måte som kunne reddet kompaniet. De som forvalter ordningen med basisstøtte, som jevnt over er ansett for å være en suksess, må hele tiden veie behovene mot hverandre. På den ene siden har kompaniene behov for forutsigbarhet, fordi turneer og gjesteopptredener planlegges flere år frem i tid. På den andre siden skal ikke ordningen være en hvilepute kompaniene skal ligge på til de stivner, mens andre kompanier strever med å komme inn i ordningen. Det må med andre ord være både trygghet og utrygghet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en evaluering av ordningen blir det foreslått at kompaniene som får basisstøtte, skal gjennom en strengere siling hvert fjerde år, men at den øvre grensen for støtte bør avvikles. Det kan godt hende er en god idé, men mens den diskuteres, brenner det et blått lys for Jo Strømgren Kompani. Det er ikke sikkert kompaniet har levert den beste argumentasjonen for at de fortsatt bør få støtte, i konkurranse med andre sultne aktører som vil opp og frem. Det er ellers ingen grunn til å tro at Jo Strømgren med dette skulle forsvinne som kreativ kraft i norsk scenekunst; han er en ettertraktet mann som også er nært tilknyttet operaen i Bjørvika.

Men for dansepublikummet både i Norge og internasjonalt har han og kompaniet hans fremstått som både særpregede, profesjonelle og produktive. De underfundige og ofte naivistiske forestillingene deres har åpnet opp samtidsdansen for nye publikumsgrupper, ikke minst de lekne forestillingene med fotball og pingpong som inspirasjonskilde og motiv. Man blir ikke automatisk stiv og støl av å danse i tolv år.

Det er mange ildsjeler som kunne ha god bruk for pengene fra Kulturrådet, og det er derfor essensielt at ordningene konstant evalueres. Men endringene må også være godt forberedt, slik at det ikke oppstår gliper hele kompanier kan falle ned i.