De har funnet seg selv

Jaqueline har fått noen ekstra strenger å spille på.

CD: Ved første gjennomlytt kan det høres ut som om Jaqueline har mistet noe av det autoritære særpreget vi kjenner fra tidligere, rett og slett fordi deres monumentale rock ikke er fullt så stampende og tung lenger.

Det kan også virke som om produsent og WE-gitarist Don Dons har trukket Elverum-bandet enda lenger i retning eget band.

Slektskapet er der, men når man får sunket lenger inn i materien, viser det seg at Jaqueline fortsatt både har særpreg og driv intakt — de har bare fått et par ekstra strenger å spille på.

Der de før var mer avhengig av et fett groove, tar gjengen nå større sjanser og tørr å stole mer på sine melodiøse kvaliteter, sjekk episke «Nomad».

I tillegg er arrangementene langt mer fleksible og helhetsbildet dynamisk, variert og innbydende. Majestetisk stonerrock i møte med vestkystsødme og klassisk rock? Det funker i alle fall som ei kule.