Kultband: Brødrene Ron og Russel Mael i Sparks slapp i fjor høst sitt 23. album. Foto: BMG
Kultband: Brødrene Ron og Russel Mael i Sparks slapp i fjor høst sitt 23. album. Foto: BMGVis mer

De har hatt Queen som supportband og lagd plate med Franz Ferdinand. Til sommeren spiller brødrene i Norge

Sparks lar seg inspirere av norsk knekkebrød.

(Dagbladet): På sitt siste album har veteranene i Sparks låter om misjonærstillingen og skandinavisk design. Neste gang kan det bli om utvalget av knekkebrød i norske butikker.

Låttitler som «Missionary Position», «I Married a Martian», «Angst in my Pants» og «Lighten up, Morrissey» indikerer at Sparks er noe for seg selv.

Helt siden gjennombruddet med «This Town Ain't Big Enough For The Both Of Us» fra «Kimono My House» i 1974 har Sparks vært en kultduo som har gjort alt fra glamrock til synthpop. De er hyllet av artister som Kurt Cobain, Bjørk og Morrissey. Samtidig har de klart å beholde en mystisk aura som eksentriske, utilgjengelige.

- Vi har holdt privatlivet for oss selv. Alt fansen kjenner til er musikken, coverkunsten, hvordan vi framstår på scenen, sier Russel Mael.

Fra Bergman til flodhest i svømmebassenget

I en alder av 68 og71 år gjennomførte brødrene Russel og Ron Mael i fjor en krevende Europaturné. Konserten i Oslo i august, backet av musikere de kunne vært besteforeldrene til, vitnet om at de ikke har tenkt å hvile på laurbærene. Og 14. juni spiller duoen igjen på Rockefeller. Dagen før er de booket til Bergenfest.

- For å være ærlig så føles det ikke annerledes enn tidligere. Bandet er så bra at vi bare kan kjøre på, sier Ron.

- Vi ser ikke tilbake. Med et nytt, vitalt album kan folk forvente det uventede. Når det gjelder Sparks er det ingen regler, fortsetter Russel.

«Hippopotamus» ble sluppet i fjor høst, og havnet på flere musikkmagasiners årsbestelister. Deres forrige studioutgivelse kom for åtte år siden og var en musikal om Ingmar Bergman laget på oppdrag fra Sveriges Radio. Den siste tiden har de jobbet med musikken til en filmmusikal av den franske regissøren Leos Carax.

Musikken kommer først, så tekstene – ofte med et humoristisk skråblikk på verden.

- Jeg prøver alltid å skrive tekster som beveger seg på ulike nivå, både et humoristisk og et mer seriøst. Og så liker jeg å gjøre et stort poeng ut av nesten ingenting, som i «Scandinavian design», forklarer Ron.

Ingen Gallagher-brødre

I 2008 gjorde Sparks en serie på 21 konserter i London for å markere utgivelsen av sitt 21. album. Kveld etter kveld spilte de seg gjennom hele back-katalogen. Lenge før Kraftwerk gjorde det samme med sine åtte album.

- Vi ville gjøre noe som ingen tidligere hadde gjort. Å spille 260 sanger på tre-fire uker var en utfordring, det krevde fire måneders forberedelse bare for å lære alle sangene. Vi kjenner ikke til noen andre band som er så fokuserte og masochistiske, ler Russel.

Han mener brødreforholdet ikke har utviklet seg siden de først begynte å lage musikk sammen for nærmere 50 år siden.

- Det er det som gjør Sparks konsistent. Vi er ingen Gallagher-brødre eller Everly-brødre som krangler om alt mulig.

Før de ble Sparks studerte Russel film og Ron grafisk design ved universitetet.

- For oss har det visuelle alltid hatt en stor betydning. Vi syntes imageløse amerikanske band var kjedelige, og lot oss i stedet inspirere av britiske artister. Kjærligheten til film har gitt oss mange impulser, sier Ron.

Hverdagslige opplevelser som en tur på supermarkedet i Oslo kan fort komme til å krype inn i sangene:

- Vi er nysgjerrige på alt, og ble utrolig fascinert av utvalget av knekkebrød. Kanskje vi må skrive noe om det.

Franz Ferdinand-samarbeidet

For et par år siden ga Sparks ut et album sammen med Franz Ferdinand under navnet FFS.

- Vi hadde lest i et intervju med Franz Ferdinand at de var Sparks-fans. Da de var i Los Angeles arrangerte vi et møte, der det ble diskutert om vi skulle samarbeide. Ti år senere snublet vi over Alex i San Fransisco, og bestemte oss for å jobbe sammen. Vi bare sendte ting fram og tilbake mellom Skottland og USA, til det ble et album og en turné, sier Russel.

- Men det var en spesiell energi der fra starten som ikke kan følges opp. Ett album holder, legger Ron til.

Derimot er det en annen gruppe de kan tenke seg å jobbe med: hiphop-legendene Public Enemy.

- Vi møtte Chuck D da vi spilte i Spania, og det viste seg at han var Sparks-fan og gjerne ville gjøre noe med oss. Det hadde vært spennende, sier Russel.

Ron stemmer i:

- Bare ideen er fantastisk, og jeg er sikker på at det hadde blitt noe utenom det vanlige. Men foreløpig er det bare en drøm.