- De har ikke en sjanse i retten

Cato Schiøtz om familien som føler seg krenket av Margreth Olins film «Engelen».

OMSTRIDT: Maria Bonnevie spiller hovedrollen Lea i Margreth Olins spillefilmdebut «Engelen» som handler om en rusavhengig mor, en historie som er basert på virkelige hendelser. Nå har familien til den rusavhengige familien reagert.  Foto: Espen Røst
OMSTRIDT: Maria Bonnevie spiller hovedrollen Lea i Margreth Olins spillefilmdebut «Engelen» som handler om en rusavhengig mor, en historie som er basert på virkelige hendelser. Nå har familien til den rusavhengige familien reagert. Foto: Espen RøstVis mer

|||Fredag skrev Dagbladet at familien til den tidligere rusavhengige Pia, som har dannet utgangspunkt for hovedpersonen «Lea» i Margreth Olins film, føler seg lurt av regissøren. De har opplevd å bli gjenkjent, og mener det ikke kommer fram i filmen at den er en fiksjon.
Advokat Cato Schiøtz understreker at han ikke har sett filmen, men uttaler seg på generelt grunnlag:
- De ville ikke hatt en sjanse i retten. Hadde de kommet til meg, ville jeg sagt glem det. Slik er det, og slik har våre lovgivere ønsket at det skal være, sier Schiøtz.

Lista ligger høyt
Spillefilmen bygger delvis på en upublisert dokumentar om Pia. Filmen handler om hvordan «Lea» vokser opp i et hjem preget av rus og vold, og seinere ender opp som heroinavhengig. Olin har sagt til Dagbladet at hun synes det er leit at familien føler seg krenket av filmen, og mener hun har gjort det hun kan for å få fram at filmen er fiksjon.
Schiøtz påpeker at det bare er presse og etermediene som har etiske klageinstanser. Og rettslig sett er det lite å gjøre når verket er en fiksjon.
Det eneste som kan benyttes er paragraf 390, som handler om krenkelse av privatlivets fred, mener han.
- Den paragrafen har vi hatt i over 100 år, og den har aldri blitt brukt til å stoppe en bok eller en film, sier Schiøtz
Og etter at Norge innførte den europeiske menneskerettighetskommisjonen, ligger lista veldig høyt, mener Schiøtz.
- Spesielt hvis du har en aktverdig grunn, altså at du belyser et viktig tema — og hvis det står i en kunstnerisk sammenheng, sier han.

Tendens
Også forfatter Karl Ove Knausgård har fått kritikk etter at han brukte sin familie som materiale til den sterkt personlige romanen «Min kamp». Tidligere statsråd Åslaug Haga har fått hard medfart av mange aviskommentatorer og bokanmeldere som mener at hennes roman «I de innerste sirkler», inspirert av hennes tid som politiker, er en feig måte å ta oppgjør med tidligere rivaler på.
- Det kan virke som en tendens. Disse sakene kommer opp hyppigere nå enn for 10-20 år siden, sier Schiøtz.
Agnete Haaland er leder i skuespillerforbundet. Hun påpeker at det er svært mange filmer som tar utgangspunkt i virkelige historier, og at det skaper utfordringer.
- Dette er en reel problemstilling. Det er viktig når kunstnere bruker andres liv som utgangspunkt, at de ikke henger dem ut til tørk Men det opplever jeg ikke at "Engelen"gjør, snarere tvert imot. Den mener jeg er laget med dyp respekt for hovedpersonen.

Kunstnerisk frihet

Leder av produsentforeningen, Leif Holst Jensen, mener det er viktig med en gjensidig tillitt mellom filmskaper og den historien tar utgangspunkt i.
- Andre utenforstående er det vanskelig å forholde seg til, sier sier Holst Jensen og legger til:
- Vi får av og til denne typen diskusjoner. Enten det gjelder dokumentar eller fiksjon er det utrolig viktig at de involverte forstår hva det innebærer å være på skjermen, og at de skjønner at det må innebære en viss kunstnerisk frihet. Samtidig som filmskapere tar hensyn til at dette er virkelig mennesker de tar utgangspunkt i.