KREATIV KRAFT: Kreativ kraft: Med sitt sjette studioalbum i løpet av 13 år setter Torbjørn Brundtland og Svein Berge stopp for utgivelser i dette formatet. De er likevel ikke modne for museum helt ennå. - Vår kreative flyt er fremdeles sterk, sier Svein, her på Universitetsmuseet i Bergen/
naturhistorisk museum. Foto: Agnete Brun
KREATIV KRAFT: Kreativ kraft: Med sitt sjette studioalbum i løpet av 13 år setter Torbjørn Brundtland og Svein Berge stopp for utgivelser i dette formatet. De er likevel ikke modne for museum helt ennå. - Vår kreative flyt er fremdeles sterk, sier Svein, her på Universitetsmuseet i Bergen/ naturhistorisk museum. Foto: Agnete BrunVis mer

De har lagt hjertet og testiklene på blokka

Er det derfor Röyksopp har utgitt sitt siste album?

MAGASINET (Dagbladet): Man skal elske og ete og ha det godt, sier Svein Berge.

- Det er lov å være sulten på livet, man er gitt dette ene og da bør det være opp til den enkelte hvordan, og med hva, man ønsker å fylle det.

SUKSESS-OPPSKRIFTEN:  Svein Berge og Torbjørn Brundtland har hengt sammen siden de var 12 og 13 år gamle. Resultatet er Röyksopp og Norges største internasjonale musikk-suksess siden a-ha. Tegning: Finn Graff
SUKSESS-OPPSKRIFTEN: Svein Berge og Torbjørn Brundtland har hengt sammen siden de var 12 og 13 år gamle. Resultatet er Röyksopp og Norges største internasjonale musikk-suksess siden a-ha. Tegning: Finn Graff Vis mer

Gutta i Röyksopp har inntatt en dunkel krok på utestedet Lorry i Oslo. Torbjørn i lyseblå genser, Svein i en med kaleidoskopisk mønster med fuglemotiv.

Bortsett fra lengre hår og skjegg, ser de til forveksling lik ut som da halve befolkningen gikk og nynnet på låta «Eple» i 2001.
Svein sukker litt.

- Det er lett å framstå som en nisse hvis man begynner å fortelle historier fra «festen i helga», så det avstår vi fra. Men vi vil heller sitte halvdemente på gamlehjem og le av minnene, enn å være bitre over det vi ikke fikk gjort. Da hører det med noen feilgrep  underveis.

Duoen kommer rett fra Fashion Week og Louis Vuitton-visning i Paris. De var plassert «frontrow, center». Ved siden av folk som Vouge's Anna Wintour, Miranda Kerr, Sofia Coppola og Charlotte Gainsbourg. De var også til stede under påfølgende middag og fest.

Andre ville ha postet det på Facebook og Instagram, men Röyksopp er totalt fraværende på sosiale medier. De vil ikke snakke om verken Vuitton-visningen eller at de som artister og DJs antakelig har møtt flere verdensstjerner enn noen andre norske artister.

Radarparet, som har solgt over to millioner plater, liker seg best når de går under radaren. Men har «en sammenfallende, sulten outlook på livet».

Bilbrann og jordskjelv

Øyafestivalen noen uker tidligere. Det er sol og sommer og ikke en bekymringssky på himmelen. Om noen timer skal Röyksopp og Robyn innta scenen i Tøyenparken og skape et liveshow som etterlater publikum i en lykkerus krydret med confetti.

ØYAFESTIVALEN: Øyafestivalen: Röyksopp og Robyn roer ned før konserten i Tøyenparken 14. august. De
hvite bootsene fikk Torbjørn da de spilte inn videoen til «Do It Again» i Mexico.
Foto: Agnete Brun
ØYAFESTIVALEN: Øyafestivalen: Röyksopp og Robyn roer ned før konserten i Tøyenparken 14. august. De hvite bootsene fikk Torbjørn da de spilte inn videoen til «Do It Again» i Mexico. Foto: Agnete Brun Vis mer

Nå beveger de seg rastløst rundt i presseområdet, Torbjørn med kremhvite boots fra Mexico, der videoen til «Do It Again» er laget.

Innspillingen ble rammet av både bilbrann og jordskjelv, men for Torbjørn var det iøynefallende fottøyet i seg selv verdt alle strabasene.
Robyn beskriver forholdet mellom Svein og Torbjørn som en slags magi:

- De har en felles respekt og integritet og forståelse for musikken. Samtidig er de ulike på mange måter. Torbjørn er kanskje litt stillere, men like ekstrovert på sitt vis. Svein er den utadvendte, men med en  spennende indre verden.

Siden minialbumet «Do It Again» kom ut i vår, har Röyksopp og Robyn spilt utsolgte konserter i USA og Europa. De har sammen opptrådt på «The Tonight Show» med Jimmy Fallon og «Jimmy Kimmel Live».

For tredje gang i karrieren har Röyksopp fylt  Hollywood Bowls drøye 17 000 seter. «Do It Again» gikk rett inn på 14. plass på Billboard - den høyeste listeplasseringen for en norsk artist noensinne.

Det ene høydepunktet har avløst det andre for Röyksopp, som ved siden av a-ha er Norges største musikalske eksportartikkel gjennom tidene.

Ikke at noe av dette har vært et mål for dem.

- For meg har alt bare vært en lang strek siden vi møttes som barn og begynte å lage musikk, sier Svein.

- Det er den indre følelsen av suksess som betyr noe, fortsetter Torbjørn.

- Øyeblikkene i studio der hihat, bass, elektroniske lyder, tekst, melodi og harmoni smelter sammen. Der det oppstår en synergi mellom oss to - eller i dette tilfellet tre. Den feelingen lever vi lenge på.

Likevel må han medgi at den overveldende responsen har gitt ham en mental opptur.

- Hvis jeg skrev en novelle på skolen som jeg var veldig fornøyd med og fikk dårlig karakter, så sluttet jeg ikke å være fornøyd, jeg ble bare jævlig sur. Fikk jeg god karakter, ble jeg glad og i godt humør. Så det gjør noe med deg å få så god mottakelse som vi har gjort, sier han før alle tre går for å lade opp til energi-utløsningen seinere på kvelden.

Letter på sløret

Baksiden av suksessbildet er langt mørkere. Robyn har erkjent at hun var utslitt og deprimert da «Do It Again» og Röyksopps nye album som kommer til uka, «The Inevitable End», der Robyn er med på et par av låtene, ble til.

Etter den omfattende turnéetappen er landets mest private artistduo klare for å lette på sløret.

På «The Inevitable End» gir de et mer personlig innblikk i hvordan det er å være Svein og Torbjørn enn noen gang tidligere.

- Det har alltid vært mye melankoli i det vi gjør. Men med denne plata har vi virkelig lagt hjertet og testiklene på blokka, sier Svein der han sitter på Lorry med vann i glasset.

- Det tyngre materialet baserer seg på at det er vanskelig å være menneske. Ingenting varer evig. Følelsen av noe som tar slutt, skaper en sårhet som slår inn i det vi lager. Livet inneholder mye smerte som man må gjennom, tunge stunder, tvil og fornektelse, sier  Torbjørn.

Valg og konsekvenser er et tilbakevendende tema. Som i låta «I had this thing»:

«Just one slip and it was gone ... I´d give it all for a second chance».

- Tanker rundt egen lykke og moralske dilemmaer dras inn. Uten å peke på noe konkret, kan jeg si at «The Inevitable End» i vesentlig grad handler om egne livserfaringer. Våre liv som enkeltindivider, og som duo, er uløselig knyttet til musikken vi lager.

- Sagt på en annen måte: Det vi gjør i livet, vil prege musikken vi skaper. Og denne gangen ligger det både smerte, frykt og sorg i bunnen, sier Svein.

Musikk for lytting - ikke dansing

Da er det kanskje ikke så rart at den snurrige humoren som ofte krydrer Röyksopp-intervjuer er totalt fraværende. Ingen utbroderte skrøner eller  saftige nordnorske replikker.

- Vi har alltid hatt en intensjon om å lage musikk som ikke allerede eksisterer, et ønske om å skape trender, snarere enn å følge dem. Vi har vokst opp med, og vært del av, den elektroniske klubbmusikkens utvikling. Men i ei tid hvor sjangeren er blitt main-stream, og preger alt fra hip-hop til rock, er det naturlig for oss å bevege oss bort fra dette uttrykket.

GUTTESTREKER: De møttes på gutterommet, 12 og 13 år gamle. Det endte i bandet Röyksopp. Her på turné i Europa i 2004.
GUTTESTREKER: De møttes på gutterommet, 12 og 13 år gamle. Det endte i bandet Röyksopp. Her på turné i Europa i 2004. Vis mer

- Det er en av grunnene til at «The Inevitable End» er blitt som den er blitt. Dynamisk, variert og med fokus på tekster, atmosfære og nærhet.

- Selv om albumet tidvis drar inn elementer fra klubbmusikken, er det ikke ment å få deg til å danse. Dette er musikk for lytting, sier Svein, som synes det er vanskelig å gå inn på platas lyriske innhold uten at det bikker over i «hjerte, smerte».

Han blir avbrutt av Torbjørn:

- Nå synes jeg du snakker tingene dine ned. Dette er noe som er viktig for oss å uttrykke. Og det ligger enormt mange lag der.

- Det er jo det som er mitt lodd i livet, at jeg alltid snakker meg selv og tingene mine ned. Jeg klarer ikke å si noe fint om det jeg skaper, svarer Svein.

Duoen er kjent for å være ekstremt beskyttende når det kommer til privatlivet. De strekker seg til å si at det har vært «turbulent på godt og vondt», og at de fremdeles har mye å stri med. Den artistiske oppturen har ikke endret på det.

- Det er øyeblikk i livet, personlige opplevelser ... Død, for eksempel, som man ikke  trengte å forholde seg til da man var yngre. Slike  erfaringer har gitt musikken en ny klangbunn av tung-sinn og tristesse, sier Svein.

Röyksopp nekter å utdype hva som ligger bak den nye dreiningen i musikken.

- Jeg vil ikke inn i intimitetstyranniet. Jeg ønsker å ivareta min personlige frihet og har ikke behov for å utlevere meg selv i offentlighet, annet enn gjennom musikken. Så vi forsøker å finne en balanse hvor vi gir tilstrekkelig av oss selv, og samtidig ivaretar våre egne privatliv, sier Svein.

Med tanke på at ingen av dem er spesielt komfortable med å være i offentlighetens lys, var det en ekstra påkjenning da de i 2012 ble saksøkt av DJ Rune Lindbæk med beskyldninger om plagiat og brudd på opphavsretten. Han hevdet at deler av «Lift» fra bandprosjektet Drum Island dukket opp i ny drakt som «A Higher Place» på Röyksopps debutalbum.

Röyksopp vant på alle punkter da saken var oppe i Bergen tingrett. Men Lindbæk saksøkte dem på nytt, denne gangen for ærekrenkelser. Striden nådde aldri rettssalen, uten at Röyksopp vil gå inn på detaljene i forliket.

I ettertid beskriver de hele saken som en tidstyv.

- Det var besynderlig og langt fra morsomt å være i en sånn situasjon. Men nå har vi lagt det bak oss, sier Torbjørn.

- Ligger det også et element av forsoning i forliket?

- Det synes jeg det er vanskelig å svare på. Vi har i hvert fall forsonet oss med konklusjonen. Og dommen var entydig og klar, så dette er ikke noe vi vil bruke mer energi på. Det blir heller ikke berørt på det nye albumet. Vanskelighetene vi tar tak i der, er på et helt annet nivå.

Uadskillelige

Gutta var 12 og 13 år da de via en klassekamerat av Torbjørn traff hverandre på et gutterom i Tromsø. Det ble spilt dataspill. Snart fant de ut at de hadde felles interesse for film, fotografering, undergrunns-tegneserier, og selvsagt elektronisk musikk.

Blant atspredelsene var tulleoppringninger ved hjelp av en primitiv sampler som gjorde stemmene deres ugjenkjennelige.

LIVET PREGER MUSIKKEN: - Det vi gjør i livet, vil prege musikken vi skaper. Denne gangen ligger det både smerte, frykt og sorg i bunnen, sier Svein Berge om Röyksopps siste plate. Foto: Agnete Brun
LIVET PREGER MUSIKKEN: - Det vi gjør i livet, vil prege musikken vi skaper. Denne gangen ligger det både smerte, frykt og sorg i bunnen, sier Svein Berge om Röyksopps siste plate. Foto: Agnete Brun Vis mer

At de møttes, med såpass smale og sammenfallende interesser, i ei tid lenge før internett, karakteriserer de begge som besynderlig.

Siden har de vært uatskillelige. De framstår, om ikke akkurat som et gammelt ektepar, så i hvert fall som usedvanlig samkjørte. De sier de involverer seg i alle prosesser og gjør mest mulig selv når det kommer til musikken.

På bilder poserer de ofte med steinansikter. Distanserte, åpne for tolkning. Torbjørns umiskjennelige, tunge sidelugg hengende som et halvveis fratrukket gardin. Antrekk og iscenesettelse vitner om en velutviklet estetisk sans.

- Vi har alltid hatt kreativ kontroll over image, artwork og videoer, noe som kanskje er grunnen til at vi framstår som både helhetlige og unike, sier Torbjørn.

- Har det aldri dukket opp skjær i sjøen for vennskapet?

Svein rister på hodet.

- For min del har det vært smooth sailing hele veien, unntatt en viss dissonans som kan inntreffe, men som bare er til det gode. Vi må jo utfordre hverandre.

Den store mediestormen kom da Röyksopp med debuten «Melody A.M.» i 2001 traff en elektronisk nerve både i Norge og internasjonalt.

Det ble en millionselger som tok dem fra små klubblokaler i Bergen til store scener over hele verden. Plutselig var de etterspurt på alle kanter. De kunne velge og vrake i tilbud og feste med de største stjernene. Slik er det fortsatt.

«Men selvsagt blir du dratt i, det er en ekstern kraft som sier at du MÅ bli så stor som mulig, du MÅ breake i USA, og du MÅ bli så berømt som mulig.» Navn

- Lene Marlin har beskrevet hva suksessen gjorde med henne som ung artist, hun har snakket om depresjon og selvmordsforsøk. Hvordan ble dere påvirket av alt som fulgte i kjølvannet av gjennombruddet?

- En av forskjellene er at Lene var en kvinne i tenåra, helt alene. Vi var to menn tidlig i 20-åra som hadde et solid og langt vennskap, og en viss erfaring gjennom at vi hadde laget musikk i flere år før Röyksopp. Det ga oss en større trygghet.

- Men selvsagt blir du dratt i, det er en ekstern kraft som sier at du MÅ bli så stor som mulig, du MÅ breake» i USA, og du MÅ bli så berømt som mulig. Men ikke alle ønsker dette. Jeg tror kanskje at denne kraften ble påtvunget Lene, mot hennes vilje.

- I en noe tilsvarende situasjon kan vi prise oss lykkelige over at vi var to, og at vi var i stand til å få et overblikk og gjøre refleksjoner over hva vi holdt på med underveis, sier Svein.

- Vi kunne satset mye hardere, men er komfortable med der vi er nå. Selv om vi har vært på farten de siste 15 åra, sier vi også nei til veldig mye.

- Vi har funnet en balanse som fungerer, skjønt det uansett er vanskelig å få tida til å strekke til, sier Torbjørn.

Sjøutsikt og husbygging

I starten ble de omtalt som en del av den nye Bergensbølgen. Men gutta i Röyksopp har bestandig holdt seg litt for seg selv. Dyrket fram sine egne lyder i studio uavhengig av bølger og trender.

Stikkord som «sjøutsikt» og i Torbjørns tilfelle «husbygging» antyder forankringen i byen de har bodd i siden 1997.

EKSPERIMENTELL SUKSESS: Röyksopp fikk stor oppmerksomhet og
kommersiell suksess med sitt første album «Melody A.M.» i 2001.
EKSPERIMENTELL SUKSESS: Röyksopp fikk stor oppmerksomhet og kommersiell suksess med sitt første album «Melody A.M.» i 2001. Vis mer

- Det er noe med følelsen av å komme hjem. Bergen er en deilig by der vi får fred til å holde på med vårt, sier Torbjørn.

Han og Svein forteller om overgangen fra et liv i trange kår til å forvalte en millionbedrift.

Da de for 17 år siden ramlet ned i Bergen, var det til et bofellesskap med kamerat og DJ Bjørn Torske. Til middager bestående av ris med grillkrydder, til naturopplevelser i Byfjellene på dagtid og studiodypdykk på kveldstid.

- Vi har alltid brukt tida som vi vil, i så stor grad det har latt seg gjøre. Først og fremst på musikken. I begynnelsen var det trange kår, men vi valgte like fullt å gjøre det slik, sier Torbjørn.

Og Röyksopp gjorde det, som alltid, på sin måte. De dro direkte til utlandet for å skaffe seg platekontrakt, noe som har vært god butikk.

Siden opprettelsen i 2002 har holdingselskapet deres Seabee innkassert mer enn 30 millioner kroner i royalties og honorarer.

«Vi har alltid hatt en intensjon om å lage musikk som ikke allerede eksisterer, et ønske om å skape trender, snarere enn å følge dem.» Navn

- Hva vi bruker pengene på? Regninger og regnskapsfører, marsipan og reising. Gamle synther og annet rask.

- Og så hender det vi arrangerer fester litt utenom det vanlige for vennene våre. Men bare det å snakke om ekstravagant pengeforbruk gjør meg forlegen. Det vil alltid framstå som «skryt». I hvert fall på trykk, sier Svein.

Casino, bading, golfcart-racing eller bowling. På turné fylles ledige stunder med det som måtte finnes av tilgjengelige tilbud. Etter konsertene blir det ofte seine kvelder backstage.

- Vi er en samkjørt gjeng på 25 mennesker i band og crew, som også er relativt samstemte på det personlige plan. Det er heldigvis ingen store egoer som skal mates, sier Svein.

- Fra tid til annen gjør tidsklemma at vi må leie privatfly. I sommer var det en tur der jeg sto foran i flyet og snakket med kapteinen. Så snur jeg meg og ser bakover mot gjengen som ligger der, det var som en koselig, litt glamorøs busstur i lufta. Med åpen cockpit slik jeg husker det fra jeg var gutt. Et fint øyeblikk, smiler Torbjørn.

- Får dere anledning til utforske stedene dere besøker?

- Ikke alltid. Det kan være veldig hektisk, slik at det rett og slett ikke lar seg gjøre. Men som regel forsøker jeg, sier Svein.

- Man er jo inne i ei boble, en egen sfære der man hele tida er opptatt. Og der oppstår sjelden den store feriefølelsen. Da drar jeg heller til New York igjen uka etter en spillejobb i New York, nikker Torbjørn.

Ikke ute av skogen ennå

Tittelen «The Inevitable End» henspiller på følelsen av noe som tar slutt, men også at dette er Röyksopps aller siste album i tradisjonell forstand.

- Framover vil vi utforske andre formater og måter å gi ut musikk på. Det er også ting vi ikke vil si nok om til at det trenger et helt album, forklarer Torbjørn.

- Betyr dette slutten for Röyksopp slik vi kjenner dere?

- Nei. Selv om vi er der vi er nå, er vi fremdeles nysgjerrige og sultne, sier Torbjørn.

- Vi er ikke ute av skogen ennå. Men vi vil bruke denne indre uroen for alt den er verdt, og håper noe godt kan komme ut av det. Vår kreative flyt er fremdeles sterk, konkluderer Svein.

De reiser seg og skritter mot den ventende taxien, forsvinner i retning Gardermoen og et fly som tar dem videre ut i verden.

Til et liv i offentlighetens blindsone, til et liv som ikke alltid er like lett.