De har Matrix- mani

Sommerens sci-fi-suksess «The Matrix» selger i dag kinobillett nummer 200 000. På langt nær like mange har sett filmen. Etter bare tre uker er dette nemlig filmen man går og ser flere ganger.

Gud er i detaljene

Ti ganger har sci-fi-entusiast Inge Carlén (24) og webdesigner Roxanne Meyer sett «The Matrix»: Riktignok litt skjeivt fordelt:

- Bare seks, foreløpig, sier Roxanne. Som har gått fra kino til kino for å teste hvordan den tar seg ut i forskjellige saler.

- Cinemateket var best, for der var det riktig publikum, sier Roxanne som har fylt livet sitt med Matrix i sommer.

- I Sandvika, derimot, var det bra lyd, men ikke like bra, sier hun. Multi-Matrix-seer Inge nøyer seg med fire ganger Matrix på rappen. Og forstår hva hun mener:

- Typisk førstegangspublikum!

- Første gang er det bare en massiv opplevelse, hvor man mest blir lamslått, forklarer Roxanne.

Nybakt Matrixer

- Jeg har knapt begynt å skjønne hva den handler om, sier hun. Og tar på seg Matrixsolbrillene sine. Med mørke spesialglass slipt for nærsynte øyne. I går kveld så hun filmen for sjuende gang. Men det gjelds ikke, for det var bare VHS-versjonen som hun har lastet ned fra nettet. Allerede i kontorkorridorene på jobb røper hun at Matrix har røvet livet hennes i sommer:

- Take to your left. No, your other left, sier hun på nordland-engelsk og tar hendene brått til hodet:

- Å nei, jeg snakker bare i Matrix-replikker om dagen. Vi tror henne.

Inne i web-designermørket er det Matrix-land; pc-en har skjermsparer fra Matrix-filmen: binære tallkoder som regner grønt ned mot tastaturet. Og vet hva hun skal gjøre i høst:

- Jeg skal se filmen inntil jeg har fått med meg alle referansene og detalene i filmen. Hvis det går for lang tid mellom hver forestilling, får jeg nesten absistenser.

Ædda-bædda

«The Matrix» handler om datahackeren Neo. Han oppdager at verden bare er datasimulert og styres av menneskeskapt kunstig intelligens. Denne har overtatt verdensmakten og bruker menneskene som energikilde. I et par år var «The Matrix» bare et manuskript ingen ville lage film av. Imidlertid moret regissørbrødrene Wachowski seg med å flikke på manuset og å legge inn lenker til litteratur, religion, politikk, tegneserier, filosofi og ikke minst andre filmer. Da filmen hadde premiere i USA i vår, var det en overraskelse for Warner Brothers at dette var en magnet. Publikum kommer nemlig tilbake kveld etter kveld for å hente beskjeder Wachowski-gutta brukte år på å lage.

- Hver gang jeg går for å se den, finner jeg noe nytt, forklarer Roxanne.

- Du finner alt igjen, men det blir litt «ædda-bædda, skjønte du denne?» fortsetter hun. Og forteller om tegneserien Sandman, Alice i Eventyrland, President Reagan, Jesus, Maria Magdalena, Zenbuddhisme, japansk animé, Bruce Lee, Ellen «Alien» Ripley og ikke minst filosofen Jean Baudrillard. Roxanne avbryter seg selv med nye moment - men blir avbrutt av Inge:

- At du kjenner deg fremmed i virkeligheten, kjenner vi alle igjen. Dette er langt mer enn action, for den appellerer til noe i samfunnet vårt, sier Inge.

Mellom forestillingene snakker Matrixerne med hverandre. Hva har de andre funnet?

Roxanne: Så du romnummeret på døra til Neo? 101? Dette viser jo til binære tallkoder.

Inge: Ja, men du tror ikke at det er «1984»?

Roxanne: 1984 - hvafornoe?

Inge: George Orwells bok «1984» - hvor 101 er nummeret til rommet der man kan gjenskape den største frykten?

Roxanne: Jo. Hmmm. Men hva sier du til Supermann-referansen på slutten? spør hun.

Inge: Det har jeg ikke sett, sier Inge.

Roxanne: Jo, når han hever armene foran seg og flyr...

Inge: Søren, jeg må visst gå og se den en gang til.

TATT AV FILMEN: -Filmen er en symfoni, en visuell balett, sier Roxanne Meyer