De heterofiles «toleranse»

Ved å appellere til de heteroseksuelles toleranse og medlidenhet, godtar «homosakens» støttespillere at de heterofile er i en posisjon der de kan velge å tolerere eller forkaste homofile.

HOMOFIL OG STOLT:  Samfunnet benytter seg av subtile metoder for å undertrykke homofile. Og andre ganger ikke så subtile metoder. 
FOTO: SCANPIX
HOMOFIL OG STOLT: Samfunnet benytter seg av subtile metoder for å undertrykke homofile. Og andre ganger ikke så subtile metoder. FOTO: SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hva er det med homoseksualitet som gjør at samme-kjønns begjær og samme-kjønns kjærlighet fortsatt kan oppleves som selvmordsgrunn? Dette henger sammen med de kulturelle rammene vi har for våre forestillinger om hva homoseksualitet er. Det handler om hvilke fortellinger det er mulig å fortelle i vårt samfunn og om hvilke fortellinger det er som får gjennomslag.

Jeg vil argumentere for at det er det man kan kalle den moderne identitetsfortellingen om homoseksualitet som er den fortellingen som har dominert i den norske offentligheten gjennom de siste tiårene. Denne fortellingen frontes både av homoorganisasjonene og av «homosakens» politiske støttespillere.

Til tross for at denne fortellingen også har blitt utfordret, er selve eksistensen av denne fortellingen et eksempel på hvordan homoseksualitet blir reprodusert som skammelig, mindreverdig eller som uforenlig med det gode (optimale) liv.

Heterosamfunnet undertrykker ikke-heteroseksualitet ved hjelp av symbolsk makt og vold. Normen om at heteroseksualitet er det normale og gode, og at ikke-heteroseksualitet er noe som er avvikende og mindreverdig, er noe som gjennomsyrer kulturen vår så til de grader at vi alle på ett nivå «vet» at det er slik det er. Foreldre ønsker seg det beste for barna sine, og derfor er det i utgangspunktet få foreldre som ønsker seg at barna deres skal få seg partnere av samme kjønn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer