FRANKFURT: Kulturminister Trine Skei Grande og direktøren for bokmessen, Juergen Boos under pressemøte om bokmessen i Frankfurt. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
FRANKFURT: Kulturminister Trine Skei Grande og direktøren for bokmessen, Juergen Boos under pressemøte om bokmessen i Frankfurt. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Bokmessen i Frankfurt

De høyreekstreme bokforlagene føler seg stuet bort

Når vi bruker 30 millioner kroner på å promotere norsk kultur i utlandet, må vi tørre å diskutere de betente sakene i vår samtid.

Kommentar

«OVERSETTELSE ER FREDSARBEID» sa kulturminister Trine Skei Grande da hun overrakte NORLAS oversetterpris til tyskeren Frank Zuber på bokmessa i Frankfurt denne uka. Det er en god tanke, å oversette er å bygge broer og forståelse mellom kulturer. Det er å gi innsikt i noe som før virket fremmed.

Det er på søndag Norge overtar stafettpinnen etter Georgia og blir fokuslandet til verdens største bokmesse i et helt år fremover. Det vil bli arrangementer og konserter i hele Tyskland. Dette er den største satsingen på norsk kultur i utlandet noensinne, og den begrenser seg ikke kun til litteratur, men favner hele kulturfeltet.

DET KOM KLART til syne på pressekonferansen torsdag, hvor det musikalsk-litterære prosjektet Ferdig snakka sto for musikken. Pressekonferansen trakk 350 journalister, det høyeste antallet som noensinne har stimlet sammen på en slik pressekonferanse. Litteraturagenter og forleggere kan også melde om en stor og fortsatt økende interesse for norske forfattere.

Alt ligger altså til rette for en durabelig borteseier til Norge neste år. Det er vanskelig å forestille seg hva som kan gå virkelig feil nå. NORLAs Frankfurt 2019-avdeling ser ut til å ha full kontroll på satsningen, godt backet av en entusiastisk forlagsbransje og en like entusiastisk kulturminister. Frankfurt 2019 har fått mottoet «The dream we carry» , etter Olav H. Hauges dikt «Det er den draumen».

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN HVILKEN DRØM er det egentlig vi bærer med oss til Frankfurt neste år? At norske forfattere skal selge i bøtter og spann og at norske litteraturagenter skal få et større og viktigere kontaktnett? Samme dag som pressekonferansen var det også 25 år siden attentatet på William Nygaard. Denne uken kunne politiet offentliggjøre at de nå endelig har kunnet fastslå at attentatet var motivert av religiøs fanatisme.

BOKMESSA HAR OGSÅ fått sterk kritikk fra høyreekstreme forlag som føler seg stuet bort i en krok på messeområdet. Avveiingen om man skal la de få stille ut eller ikke er kinkig, de trekker offerkortet uansett. Begge disse sakene viser hvor politisk litteratur er. Når Norge nå bruker 30 millioner statlige kroner på å promotere norsk kultur i utlandet bør derfor ikke antall solgte oversettelsesrettigheter og bestselgere være eneste suksesskriterium. Oversetting er fredsarbeid, og kultur er politisk, ikke bare en fast post på statsbudsjettet.

SKAL NORGE VIRKELIG skape en forskjell med denne millionsatsningen må vi gripe muligheten til å sette dagsorden. Vi må tørre å diskutere alle de betente sakene som preger vår samtid, og litteraturen som produseres i den. Det er bare å håpe at den draumen også vil være en stor del av bildet neste år, hvis ikke kan det hele fort bli en noe selvtilfreds og glætt affære produsert av oljelandet Norge.