De humørløses forsvarer

Dag Solstad forsvarer de humørløse forfatterne, og kan ikke forstå at det skal være så stort å være morsom.

- Humørløse forfattere har skrevet noe av det mest verdifulle vi har, mener Solstad. 16. juli blir han 60 år. I den anledning kommer boka «Jeg er ikke ironisk», en samling samtaler Bergens Tidende-journalist Jan H. Landro har gjennomført med Solstad fra 1982 og fram til i dag.

Ikke morsom

- Hvorfor føler du behov for å dementere at du er ironisk?

- Jeg har blitt tolket som ironisk og morsom litt i overkant for min smak. Det jeg skriver, er bokstavelig.

- Sier det mest om at budskapet er uklart eller om mottakernes leseevner?

- Jeg tenker aldri på budskap. Aldri. Men kanskje blir jeg oppfattet ironisk fordi jeg er fatalist, undrer Solstad.

Ikke ironisk

Uansett hvor lite han liker det, synes mange lesere Solstad både er ironisk og morsom. Landro mener at selv den beste Solstad-leser kan oppfatte ironi - selv om Solstad aldri har lagt opp til det.

- Én ting er forfatterens intensjon. En annen ting er lesernes forutsetninger. Selv har jeg oppfattet mye kostelig ironi hos Solstad - som han selv seinere har forklart hvorfor ikke er ironisk, sier Landro.

Ikke politisk, heller

Solstad har beveget seg fra politiserte romaner på 70-tallet til eksistensielle temaer i 90-tallsbøkene. Ifølge Solstad ble Norge ham veldig fremmed da «Reisesjekken» gikk på tv. Bedre ble det ikke med «Big Brother».

- Hovedpersonen i «Irr! Grønt!» er ung av år, men vil være en olding. Han nekter å spise egg mens vertinnen hans ser på. Der er jeg, sier Solstad.

Han synes Wesensteen var morsommere enn dagens standupere. Og han er heller ikke på linje med yngre forfatteres definisjon av hva som er politiske bøker.

- En del unge forfattere bruker ordet «politisk» på en underlig måte. De kaller sine bøker «politiske», men når jeg leser dem, forstår jeg ikke hva de mener. Det er ikke politisk å ha interesse for samfunnet. Hvorfor kalle litteratur «politisk» som ikke har noen politiske konsekvenser, spør Solstad.

Selv hevder Solstad å ikke føle noen melankoli over de politiserte 70-åra, selv om «det var fine år».

- Er du mest opptatt av fortida eller framtida nå?

- Jeg er opptatt av framtida og skal under heldige vilkår skrive flere bøker. Men jeg er nok mer på lag med fortida enn framtida.

- 1960-tallet? foreslår Landro.

- 1800-tallet, svarer Solstad. Før han får tenkt seg om. - Nei, jeg er nok en 1960-tallsforfatter, ja. Det var da jeg mottok de dypeste impulsene.

Solstad om Solstad

- Får den som vil bli klok på Solstad, størst utbytte av å lese Solstads bøker om Rukla, Andersen og Singer eller Landro om Solstad?

- Man blir klokest av å lese Solstads romaner. Men forfatterens egne meninger om bøkene er også en nøkkel til videre forståelse av ham, sier Landro.

Solstad er på et vis enig:

- Romanen er romanen. Alt annet er kommentarer til romanen. Jeg kan som forfatter si noe om intensjonene mine, men kommentarene mine står på linje med andres kommentarer. Kanskje er jeg en dårligere leser av mine egne bøker enn andre kommentatorer.

Landros Solstad

Bortsett fra en nyere og større samtale, har alle intervjuene i boka tidligere stått på trykk i avis. De fleste intervjuene er gjort i tilknytning til en romanutgivelse, like etter at boka er utgitt. Ifølge Solstad er dette et tidspunkt da han er helt kjørt og har lite å si om boka han nettopp har skrevet.

- Men etter å ha blitt varmet opp, snakker han, sier Landro, som mener Solstad har vært et svært imøtekommende intervjuobjekt.

- Når jeg blir intervjuet, er jeg fullstendig i intervjuerens vold. Jeg prøver å svare på intervjuerens spørsmål. Ut over det, har jeg ingenting jeg skulle ha sagt. Der skiller jeg meg fra andre, for eksempel politikere, som skal selge en vare. Jeg skal ikke selge noe som helst. Er intervjuet godt, er det fordi jeg har fått gode spørsmål, sier Solstad.

- Er det ubehagelig å være prisgitt intervjueren og risikere hva som helst på trykk?

- Nei. Når man har vokst opp som foreldreløs, er det ikke så farlig hva som står i avisa.

IKKE IRONISK: Dag Solstad fikk festskrift allerede som 30-åring. I forbindelse med 60-årsdagen kommer Jan H. Landro med samtaleboka "Jeg er ikke ironisk." Solstad mener selv han har aldri vært verken morsom eller ironisk.Foto: SCANPIX