- De kaller meg dronningen

- Han var temmelig gammel og temmelig tjukk og fryktelig skarp i tonen. Christian Krohg var lei av å undervise. Han lot alt gå ut over oss i det siste kullet ved akademiet. Men det han sa, det traff jo da, sier Rigmor Holter. Med sine 91 år er hun Norges eldste maler.

Og antakeligvis den eneste som er gått i lære hos Christian Krohg. Nå stiller hun ut i Oslo, store malerier og små bilder i blandingsteknikk, de fleste abstrakte landskaper. Hun hører hjemme i den moderne, franske tradisjonen.

- Jeg maler i hvert fall ikke som noen gammel dame, sier Rigmor Holter, fryktelig travel. Galleri Galtung har solgt 25 av 60 bilder, blant dem flere store malerier. Neste utstilling er i Stavanger 27. februar. Noe må hun ha igjen til den.

- En dame kjøpte fem bilder, tenk det da! Skriv opp navnene på alle kjøperne, sier jeg til Johan Galtung, jeg vil vite hvem disse gærningene er.

Inntil for halvannet år siden arbeidet hun daglig i atelieret sitt bak Oslo Energi.

- Det er et fantastisk tårnværelse. Jeg pleier å ha vernissasjefestene der, for ingen hører at vi synger og bråker. Du ser det fra gaten, et gult hus med tårn. Der sitter prinsessen og maler, skjønner du. Lysverket kaller meg forresten for dronningen.

Det kan man godt forstå. Rigmor Holters vevre skikkelse har bestemt noe majestetisk over seg. Hun har hatt et forbløffende kunstnerliv, som begynte da hun kom til Paris i 1920. Femten år gammel.

Utlånt til Paris

- Min mor, malerinnen Rigmor Bech, reiste fra far da jeg var fire år, og jeg så henne ikke før etter første verdenskrig. Jeg hadde en bror som var to år eldre, som ble drept i Frankrike da han var 17 år, og da ble min mor litt gal i hodet. Hun skrev til far og spurte: «Kan jeg låne Lillemor i et halvt år?» Så ble jeg lånt ut, da, rett fra Eidehavn utenfor Arendal til Paris. Hver dag gikk mor og jeg til André Lhote på akademiet. Han tok oss med i Louvre, og forklarte de store mestrenes teknikk. Men det var egentlig Ludvig Karsten som beseglet min skjebne.

- Ja vel?

- Han var så forelsket i min tante Hebby, forstår du.

To ganger fridde han hos bestefar. Kledde seg pent og alt, han som var så fæl i tøyet. Hver gang fikk han nei. Så kom han til oss i Son, og malte sammen med mor.

Hun fikk ikke lov til å male av bestefar. Han ville hun skulle bli pianistinne. Men da hun giftet seg, snek hun seg til å gå på Harriet Backers malerskole. Mor var fryktelig bortskjemt. Skulle ha stuepike, kokke og barnepike. Men dette bildet, forstår du, det ble sendt til Høstutstillingen i 1911 og avbildet i avisen, og da ble mor nærmest utilregnelig. Karsten anbefalte henne å dra til Paris, og sånn ble det. Hun solgte flygelet, og bare dro.

Forelsket
Wildenvey

Morens bilde henger over sofaen i stua, side om side med hennes egne. De spenner fra tradisjonelle portretter hun laget i studetida, til modernistiske uttrykk fra de seinere årene. Holter fikk kunsten inn med morsmelka. Hun fikk vel i grunnen mer kunst enn morsmelk. Særlig inntrykk gjorde Herman Wildenvey.

- Ja, han var så forelsket i mor. Jeg traff ham igjen som voksen, da vi laget bursdag for ham på en sørlandsøy. Jeg måtte sitte på fanget hans i fem minutter, siden jeg var mors datter. Han ville bære meg ned til båten også, men det var han for liten til. Claes Gill gikk for øvrig i klassen min da jeg begynte på skole i Arendal som åtteåring. Vi mobbet ham fryktelig fordi han snakket bergensk.

Egen malerskole

Rigmor Holter debuterte allerede i 1932, og hadde sin første separatutstilling i 35.

- Den gang var det jo skikkelig kritikk i avisene. Jappe Nilsen og Ole Dørje-Haug. Sistnevnte skrev at jeg var veldig preget av min lærer i Paris. Så da tenkte jeg at nå får jeg begynne å hamre løs på meg selv. Jeg har stilt ut i Kunstnernes Hus to ganger, det synes jeg veier tungt. Men egentlig liker jeg ikke lokalene. De er så digre. Bildene mine virker altfor små.

I ti år malte hun ikke i det hele tatt. Neste utstilling var først i 1965. Hvorfor?

- Det var krigen, da, vet du, og småbarn. Da min mann gikk konkurs, startet jeg malerskole. Noe måtte vi jo leve av. Tenk, så var jeg så heldig at jeg fikk leie Christian Krohgs gamle atelier i fem år før det ble revet. Atmosfæren der, å du gode Gud! Jeg ville ikke ha noe slurv, elevene mine skulle lære å tegne skikkelig. Ikke bare sitte og klatte. Jøssenavn, som du fotograferer da? Det må da bli dyrt med all den filmen?

Lagrer i hodet

- Du har reist mye, men tar motivene med deg hjem?

- Jeg maler alt på atelieret, uansett hvilket land motivet er hentet fra. Jeg lagrer inne i hodet, skjønner du. Så må jeg selv vandre inn i bildet. Derfor er det noe bakenfor det du ser. Tilskueren maler det jeg ikke har malt. Skal dere ikke gå snart? Jeg har så mye å gjøre.

- Kommer du til å male mer?

- Ja, selvfølgelig! Bare jeg blir kvitt smertene. Jeg er så lei av denne kroppen. Men jeg må vel ha den med videre, om jeg skal få gjort noe.

VETERAN: 91 år gamle Rigmor Holter er fremdeles aktiv som maler, nå med utstilling på Galleri Galtung.