Demonstrasjonene i Hongkong:

De kjemper for livet og friheten

Dagbladet mener: Norge og det internasjonale samfunn må støtte momentumet i de formidable demonstrasjonene i Hongkong - mot svekkelse av ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.

ENORME PROTESTER: To millioner mennesker skal ha demonstrert i Hongkong søndag. Innbyggerne i Hongkong demonstrerer mot et lovforslag som gjør det mulig å utlevere mistenkte i straffesaker til Kina. Video: CNN Vis mer
Meninger

I dag fyltes gatene i Honkong. To millioner skal ha deltatt, i en by og region med sju millioner innbyggere. Det gjør den i så fall til den største demonstrasjonen der siden 1989, da hongkongere tok til gatene etter massakren på Den himmelske freds plass.

Dagens oppmøte er en formidabel protest, og et sterkt signal - både overfor Hongongs sterkt Kina-lojale lederskap og det kinesiske kommunistpartiet. Mange frykter at de sammen forsøker å bryte ned Hongkongs juridiske uavhengighet. Rekordoppmøtet kom etter at Hongkongs leder Carrie Lam la et omstridt lovforslag på is, og ba folket om unnskyldning. Det holdt ikke.

VOLDELIGE DEMONSTRASJONER: Carrie Lam snakket lørdag om den siste tidens demonstrasjoner og om det omstride lovforslaget. Video: AP. Vis mer

Hongkong ble en del av Kina igjen i 1997, etter å ha vært en britisk koloni siden 1841. I forbindelse med tilbakeføringen fikk byen beholde juridisk og økonomisk uavhengighet, med felles utenriks- og forsvarspolitikk. Ordningen, kalt «ett land - to systemer», skulle sikre byen en viss uavhengighet. Demonstrasjonene den siste tida handler om netttopp denne uavhengigheten, som et nytt lovforslag står i fare for å true.

Carrie Lam og myndighetene skylder på at byen mangler utleveringsavtaler med en rekke land, og dermed kan risikere å bli en frihavn for forbrytere. Det nye lovforslaget ville åpne for utlevering fra Hongkong til Kina. Demonstrantene kjenner lusa på gangen, og tror heller lovendringen har til hensikt å undergrave ytringsfriheten og de demokratiske rettighetene deres.

Demonstrasjonene må sees i lys av kinesiske myndigheters stadig mer avanserte sensurapparat, i et samfunn som blir mer autoritært. Innbyggere i Hongkong frykter for hva som vil skje dersom de blir sårbare for det kinesiske rettssystemet. Frykter er velbegrunnet. I 2016 ble fem bokhandlere, som hadde solgt litteratur som gjorde narr av og var kritisk til kinesiske ledere, bortført på mystisk vis. Flere av dem sto fram med summariske beklagelser. En av dem returnerte til Hongkong og fortalte hvordan tilståelsen var blitt tvunget fram etter langvarig tortur i kinesisk fengsel.

Under demonstrasjonene den siste tida, skal mange av deltakerne ha maskert seg av frykt for ansiktsgjengjennende overvåkningssystemer. Washington Post skriver at demonstranter sletter kinesiske apper for å unngå sporing.

For mange hongkongere føles det som å kjempe for livet og friheten, slik de kjenner det. Det er et rørende uttrykk for motstand mot undertrykkelse. Myndighetene bøyer nå av, men demonstrantene krever mer. De vil at lovforslaget ikke bare skrinlegges, men trekkes helt tilbake - og at Carrie Lam går av. Norge, og det internasjonale samfunnet, må støtte dette momentumet selv om det koster overfor kinesiske myndigheter. Hongkongs sju millioner innbyggere trenger all hjelp de kan få.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.