LEDER

Demonstrasjonene i Hongkong:

De kjemper for livet og friheten

Dagbladet mener: Norge og det internasjonale samfunn må støtte momentumet i de formidable demonstrasjonene i Hongkong - mot svekkelse av ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.

ENORME PROTESTER: To millioner mennesker skal ha demonstrert i Hongkong søndag. Innbyggerne i Hongkong demonstrerer mot et lovforslag som gjør det mulig å utlevere mistenkte i straffesaker til Kina. Video: CNN Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

I dag fyltes gatene i Honkong. To millioner skal ha deltatt, i en by og region med sju millioner innbyggere. Det gjør den i så fall til den største demonstrasjonen der siden 1989, da hongkongere tok til gatene etter massakren på Den himmelske freds plass.

Dagens oppmøte er en formidabel protest, og et sterkt signal - både overfor Hongongs sterkt Kina-lojale lederskap og det kinesiske kommunistpartiet. Mange frykter at de sammen forsøker å bryte ned Hongkongs juridiske uavhengighet. Rekordoppmøtet kom etter at Hongkongs leder Carrie Lam la et omstridt lovforslag på is, og ba folket om unnskyldning. Det holdt ikke.

Hongkong ble en del av Kina igjen i 1997, etter å ha vært en britisk koloni siden 1841. I forbindelse med tilbakeføringen fikk byen beholde juridisk og økonomisk uavhengighet, med felles utenriks- og forsvarspolitikk. Ordningen, kalt «ett land - to systemer», skulle sikre byen en viss uavhengighet. Demonstrasjonene den siste tida handler om netttopp denne uavhengigheten, som et nytt lovforslag står i fare for å true.

Carrie Lam og myndighetene skylder på at byen mangler utleveringsavtaler med en rekke land, og dermed kan risikere å bli en frihavn for forbrytere. Det nye lovforslaget ville åpne for utlevering fra Hongkong til Kina. Demonstrantene kjenner lusa på gangen, og tror heller lovendringen har til hensikt å undergrave ytringsfriheten og de demokratiske rettighetene deres.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer