Kan ekorn, kråke og grevling spille, synge og danse?! Dette er åpningsspørsmålet på invitasjonen til Tusmørkes slippfest for sin første barneplate «Bydyra» (avbildet) i ettermiddag. Og for denne gjengen er nok dette et høyst retorisk spørsmål. FOTO: Tusmørke/Karisma Records
Kan ekorn, kråke og grevling spille, synge og danse?! Dette er åpningsspørsmålet på invitasjonen til Tusmørkes slippfest for sin første barneplate «Bydyra» (avbildet) i ettermiddag. Og for denne gjengen er nok dette et høyst retorisk spørsmål. FOTO: Tusmørke/Karisma RecordsVis mer

Ukas Vers:

De kler seg ut som dyr, og lager sarkastiske sanger om boligmarkedet

Tusmørke med tiårets første norskspråklige progrockalbum for barn.

Vent, sa noen progrock? Er ikke denne ukentlige spalten forbeholdt låttekster innen rap, R&B og beslektet musikk, da? Jepp. Men heldigvis er det litt av hvert som kan lures inn i kvoten for beslektet musikk. Og de fjær- og kappekledde røverne i Tusmørke er mange flere hakk mer beslektet enn man kanskje skulle tro ved første lytt eller blikk-kast på deres stadig mer særegent teatralske form for budskapsorientert, diskantgitarfri og på samme tid nostalgisk og hyper(post)moderne prog.

For selv om Tusmørke har en historie som strekker seg tilbake til en akustisk debutkonsert på Grenlands mørke nittitall, har brødreparet Momrak (som helt siden dengang har utgjort kjernen i bandet) drevet med litt av hvert i mellomtiden, for eksempel som platespillende discjockeyer både på (nær)radio (RIP FM-båndet!) og på (rocke)klubber og ymse buler i hovedstaden. Men også, i en periode, som det usannsynlige, obskure og usannsynlig obskure rapprosjektet Momrakatakk, som ga ut den lite hørte EPen «Unholy Norwegian Hip Hop» i 2006, som landets første og meg bekjent siste bekjennende satanistiske rapband.

Denne nærheten til både hip hopen og DJ-drevet kultur generelt, og medfølgende såkalte crate digger-mentalitet, er nok en slags nøkkel til bandet Tusmørkes tilnærming til særlig syttitallets musikkarv. Det er litt beslektet med det som skjedde med den unge aspirerende hip hop-DJen Gustav Ejtes i Sverige på nittitallet, når han mot slutten av tenårene oppdaget vårt nabolands vanvittige progmusikalske musikkarv, i utgangspunktet på jakt etter samples, men endte opp så inspirert, for ikke å si helfrelst, at han lot håret gro og startet bandprosjektet Dungen.

Og det føles heller ikke tilfeldig at Tusmørkes høyst egenartede og idérike vri på tidvis åpenbart kildemateriale, har en påfallende appell hos nettopp et rapvant publikum, ta for eksempel Han Far sjøl, Joddski, som ifjor bygget låten «Outsider» (med Onkl P) opp rundt lånte fløyter og melodilinjer fra Tusmørkes debutsingle fra 2012, «Salomonsens Hage». I denne runddansen av referanser føles det naturlig at Tusmørke denne gangen har kommet frem til en helt særskandinavisk (og da særlig svensk) gullgruve å utvinne, forfine og skape sitt eget originalmateriale ut av: det politisk orienterte folkprog-konsept-barnemusikkalbumet.

Jada, dette er et reelt, historisk fenomen. Med kultklassikere som det storkapitalistkritiske dokketeaterstykket «Vilse i Pannkakan», med uforglemmelig musikk av Mikael Wiehes hakket mer utfrika lillebror Thomas (verdt å låne et øre og et øye til). Dette var, ufattelig og i grunnen sjarmerende nok, helt gangbar TV-underholdning ikke bare på svensk statskanal, men også her hjemme, hvor den ble innkjøpt til NRK. Slike fenomener (og svenskene hadde flust av dem) var også tydelig inspirasjonskilde for senere norske forsøk som f eks Tramteaterets gullrekke av barne/ungdomsserier.

Tusmørke har derimot gått rett til kilden og hivd seg uti uten ironiske forbehold. For selv om et sentralt medlem i bandet jobber på en aktivitetsskole på Nordstrand, hvor «Bydyra» først ble til som en forestilling laget for og med de lokale ungene (som også bidrar på innspillingen!), er det liten tvil om det rent kunstneriske utgangspunktet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men dette er viktig å presisere - samtidig har de parallelt med at de har utviklet sin egen stadig mer definerte soniske form som putter alle inspirasjonskilder inn i en musikalsk setting som er umiskjennelig Tusmørke (litt på samme måte som en god samplebasert hip hop-produsent gjør med sine lydkilder, estetisk sett), også definert sitt helt eget tekstunivers, og ikke minst sitt helt egne blikk på Oslo, hvor eldgamle myter om troll i Ekebergåsen, eller ritualer på eldgamle offerplasser, danner utgangspunkt for refleksjoner rundt økonomien og utbyttingen som driver frem byens fysiske utvikling, som i åpningslinjene på den ekstra trolske «Ekebergkongen»;

Ruvende over Grønlandsleiret
sitter kråkene svarte i reiret
byen ligger i skyggen av fjellet

der samles folk for å kjøpe og selge
men inni blant folk så lusker det troll
fulle av faen med vilje til vold
ve dem som spiller i deres garn


Og den ferske videoen til «Lær de fattige å trylle», som tjener som introduksjon til disse «Bydyra» som spiller hovedrollen i den ferske barneplata, følger i nettopp dette sporet, på briljant, hylende morsomt og i grunnen svært krasst sarkastisk vis. Perfekt castet, med den allsidige debattsidekjendis og konspiranoia/ekstremisme-ekspert John Færseth (!) i rollen som okkult orientert ond politiker-mesterhjerne, med manipulative forsøk på å sette våre venner dyrene i gjeldsslaveri;

Du vet vel hva man sier? At man må kunne trylle for å komme seg inn på boligmarkedet i dag? [...] Vi lar de fattige få låne gull, med gråstein som sikkerhet.

Det er på sitt skrudde vis en temmelig presis allegori for ikke bare det urbane boligmarked i Oslo, men også de (nær okkult uregjerlige) markedskreftene som er mer eller mindre usynlig drivkraft, og den kvelende konformiteten og sjelløsheten som truer som resultat i horisonten. Ja, det er ambisiøs og ganske voksen tematikk, men gjennom en kreativ prosess hvor også barn (fra før nevnte aktivitetsskole) har vært involvert hele veien, er det ferdige resultatet fullt av barnevennlige ordspill, deilig flaue vitser og medrivende rytmikk og riff. Det har, rett og slett, blitt til et epos for hele familien. Med omslag tegnet av den norske, underligprogvennlige barneboksillustrasjonskongen Thore Hansen, og albumslipp denne helgen. Og om du er i Oslo, fremføres Bydyra i familievennlig tid på Sentralen nettopp i dag, forhåpentligvis rett etter du har lest dette. Sikkert verdt å stikke innom, bare gi singelen noen runder i forkant så dere kan hive dere med på det løsningsorienterte refrenget;

Lær de fattige å trylle
Lån dem penger de kan skylde
Lær dem å trolle gull og penger
Så får de alle ting de trenger

Så gjenstår det bare å drømme om en virkelighet hvor politikere og analytikere hadde mindre infantile løsninger enn dette å by på. Men tilsynelatende ikke. Jaja. Det høres bedre ut med et fett riff og en tung beat under, i hvert fall.