ØSTKANT-GUTT: Tom Egeland er i likhet med en hel rekke forfattere fra etterkrigsgenerasjonen fra drabantbyene i Oslo Øst. Foto: NTB Scanpix
ØSTKANT-GUTT: Tom Egeland er i likhet med en hel rekke forfattere fra etterkrigsgenerasjonen fra drabantbyene i Oslo Øst. Foto: NTB ScanpixVis mer

De kommer fra øst og vest, og nesten alle skriver riksmål

Tom Egeland fra Grorud fikk årets riksmålspris.

Kommentar

Nylig fikk forfatteren Tom Egeland Riksmålsprisen. Den kvitterte han for med en lang og inngående tale om sitt forhold til språket, som står gjengitt i Riksmålsbevegelsens organ Ordet. Egeland tok utgangspunkt i sin oppvekst i Oslo. Den som er født i hovedstaden, vet at det ikke er likegyldig om man har hjemhørighet øst eller vest for Akerselva. Begge deler kan gi prestisje, men også det motsatte, alt etter hvilket miljø man ferdes i.

Egeland innledet sin tale slik: «Jeg er en Grorud-gutt. Vi som på sekstitallet vokste opp i Groru’dar’n - unnskyld Groruddalen – vi hadde vår egen sosiolekt. Vi gikk aldri tur i skogen, men i skævven. Vi spiste aggurk og bannan. Så jeg vet ikke riktig om noen av de gamle groru’gutta – eh, guttene – ser på meg som klasseforræder når jeg nå er en glad og stolt mottager av Riksmålsprisen. Det pussige er: Jeg har alltid vært en riksmålsbruker.»

Egeland er ikke den eneste, kjente norske forfatter i sin generasjon som har vokst opp på Østkanten. For å nevne i fleng; Per Petterson, Tove Nilsen, Jan Kjærstad, Roy Jacobsen, Torgrim Eggen og Erik Fosnes Hansen. Jostein Gaarder og Øystein Wiik bodde begge på Tonsenhagen. Seriekunstneren Christopher Nielsen er også et viktig navn. Få har fanget tidsånden på Oslo øst bedre enn ham. Og hans bror Joachim har med gruppa Jokke og Valentinerne lagd soundtracket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det samme har DeLillos gjort for Vestkanten. Hvilke kjente forfattere i 1960-talls generasjonen har vokst opp der? Lars Saabye Christensen naturligvis. Ola Bauer bodde på Slemdal. Vigdis Hjorth vokste opp på Tåsen, som verken er øst eller vest - snarere begge deler (jeg snakker av egen erfaring). Unni Lindell og Beate Grimsrud er fra Bærum, og Ketil Bjørnstad og Ole Paus fra Røa. Den som har skildret stemningen i Oslo Vest mest treffende, er Terje Holtet Larsen, som har vokst opp øst og vest i de nære Akerselva-områder, først på Grünerløkka, siden på Bislet.

Treffende oppvekstskildringer fra vestkanten har vi fått fra forfattere som Lars Saabye Christensen, Vigdis Hjorth og Ketil Bjørnstad. Og for all del: Ola Bauer. Tilsvarende fra Oslo øst kan du lese hos Roy Jacobsen, Per Petterson og Tove Nilsen. Andre forfattere opererer mer uavhengig av hvor de har tilbrakt barndommen. Men tilbake til det språklige som Tom Egeland er inne på: I hvor sterk grad har sosiolektene fra de forskjellige bydelene nedfelt seg i språket?

Med unntak av for eksempel Per Petterson skriver de fleste et moderat bokmål. Eller er det riktig som Finn Iunker skriver i et interessant essay i Klassekampen denne uka: «Få liker å snakke om riksmål, men tre av fire skriver det»? Riksmålsprisen har gått både til øst- og vestkantforfattere. Her ligger det til rette både for hovedoppgaver og debatter i massevis. Bare sett i gang.