De kongelige behandler åpenhet som almisser de en sjelden gang gir til folket

Det burde ikke være nødvendig med et graveprosjekt for å finne ut hva kongefamilien koster norske skattebetalere. Det er på tide med full åpning, skriver Geir Ramnefjell.

Meninger

Kronprinsesse Mette-Marits eksklusive vesker og kjoler, 40-årsfeiring med privat musikkfestival over to dager, ferie på luksusyacht i Middelhavet. Det er store summer som flyr når debatten om monarkiet, offentligheten og pengebruk dukker opp. De kongelige gjemmer seg bak argumentet om privatlivets fred, og fortsetter sin omdømmemessige balanseøvelse for å ivareta populariteten blant folket og unngå politisk press for større åpenhet.

Men ett spørsmål burde i alle fall være rimelig enkelt å svare på: hvor mye koster det i året for skattebetalerne å holde seg med et kongehus?

Finansdepartementet har som jobb å være pinlig korrekte når det gjelder tall. Men når de skal fortelle Dagbladet hva kongehuset koster, oppgir de halvparten av summen vi til slutt kommer fram til. Dagbladets journalister må selv saumfare kongehusets økonomi, budsjettdokumenter og tjenestemannsregister for å komme fram til det riktige tallet: om lag 460 millioner kroner. Etter Dagbladets avsløring lover kommunalminister Jan Tore Sanner nå å samle oversikten over utgiftene på regjeringens nettsider, men vil fortsatt holde utgifter til sikkerhet utenfor. Det siste er merkelig, når antallet ansatte er offentlig tilgjengelig.

Uviljen mot å legge klart fram for pressen og det norske folk den reelle prislappen på kongehuset, er oppsiktsvekkende. Særlig når man ser på økningen. Fra 2010 og fram til i dag har utgiftene økt fra 336 millioner til 460 millioner. Lønnskostnadene til hoffet har est ut siden slottet begynte å rapportere dem i 2002, i tillegg til at utgiftene til kronprinsparets stab vokser ved siden av. Lønnsnivået har etablert seg på nye høyder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hele denne romslige økonomien har altså ikke blitt gjort rede for samlet sett. Trolig fordi det ytre presset for ryddighet i kongelig økonomi er liten, fordi den er notorisk umulig å sette seg inn i. Bruken av pengene er det i prinsippet bare kongehuset selv og én ekstern revisor som får innsikt i. Pressens offentlighetsutvalg har i årevis krevd at kongehuset underlegges offentlighetsloven, og fremmet kravet på nytt etter yacht-ferien i fjor sommer og Dagbladets avsløringer nå. Ja, de er en privat familie, men de er en offentlig institusjon finansiert av skattepenger. Det er offentlighet og innsyn som bør være regelen - ikke unntaket, slik situasjonen er nå.

De kongelige behandler nå åpenhet som almisser de deler ut til folket når de føler det er ytterst påkrevd. Som da kongehuset i februar offentliggjorde listen over gaver de fikk andre halvår i 2015.

Men er det så farlig om prislappen er litt høyere? Det koster vel også noe hvis vi skulle hatt en president i stedet for en monark? Husleien for statsministerboligen da den ble etablert i 2009 var på 12,9 millioner kroner, og driftsutgiftene anslått til én million. Men ikke minst ville naturligvis alt ha vært offentlig. For eksempel strømutgiftene - som nettstedet E24 avslørte var på 400 000 kroner for statsministerboligen i 2011. For de kongelige er slikt en privatsak.

Noe annet som regnes som en privatsak for de kongelige, er hvordan de sjonglerer de offentlige midlene, private interesser og de mange private eiendommene de eier - ved siden av de offentlige som de disponerer: Slottet, Kongsgården på Bygdøy og Oscarshall. Skillelinjene mellom private og offentlige pengestrømmer er uoversiktlige, for ikke å si utilgjengelige. Det bør uroe politikerne, og ganske sikkert også kongehuset selv.

Monarkiet har en sterk posisjon i det norske folk, seinest forrige uke stemte Stortinget mot et forslag om å innføre republikk. Kun 26 stemmer - fra SV, enkelte fra Arbeiderpartiet og Venstre og én fra Høyre, stemte for.

I disse økonomiske krisetider vil kanskje pengebruk være en del av vurderingen for stortingsrepresentantene. Men hvis de ringte Finansdepartemenet og spurte om prislappen før avstemningen forrige uke, ville de altså få feil opplysning til svar.

Debatten om monarkiets legitimitet kan ikke føres på troverdig grunnlag før kongehuset underlegges krav til offentlighet som matcher den sentrale plasseringen den har i vår statsform.

Hvis kulturministeren kan kalle idretts-Norge inn på teppet for å be om en forklaring på utgiftsvekst og hemmelighold - hvorfor ikke kongefamilien? Nei, det er det jo motsatt. Regjeringen møtes som kjent hjemme hos kongen hver fredag.