UKENTLIG DEMONSTRASJON:  Saken til bloggeren fra Saudi-Arabia, Raif Badawi, har engasjert bredt. Han er dømt til 1000 piskeslag.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
UKENTLIG DEMONSTRASJON: Saken til bloggeren fra Saudi-Arabia, Raif Badawi, har engasjert bredt. Han er dømt til 1000 piskeslag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

De kongelige og pisken

I ren rutine gir de kongelige støtte til undertrykkende regimer som Saudi-Arabia. Våger kronprinsen også å støtte bloggeren som er dømt til tusen piskeslag?

Kommentar

For fem uker siden besøkte kronprins Haakon Saudi-Arabia. Der deltok han i en kondolanseseremoni i forbindelse med kong Abdullahs bortgang. Kronprinsen overbrakte kondolanser til den nye kongen Salman som representant for Norge. Saudi-Arabias nye hersker, som visstnok er 79 år, lovet samtidig å videreføre sin forgjengers politikk, som han karakteriserte som «rettskaffen». Det innebærer at landets rystende brudd på menneskerettighetene vil fortsette som før. Saudi-Arabia er kjent for å halshogge dødsdømte, bruke piskeslag som straff og grovt undertrykke alle kvinner. Ingen andre religioner enn islam er tillat.

Kronprinsens reise fikk sterk kritikk hjemme i Norge. Amnesty mente Norge burde vært representert på et langt lavere nivå fordi styret i landet har en holdning til menneskerettighetene som ligger langt fra de norske verdiene. Unge Venstre-lederen Tord Hustveit pekte på at regimet i Saudi-Arabia er despotisk og undertrykkende, og at kronprinsen utviste dårlig dømmekraft da han reiste. SVs Karin Andersen stilte spørsmålet: «Er skikk og bruk i kongelige kretser viktigere enn brutale, systematiske menneskerettighetsbrudd?»

Og hvordan reagerte Slottet på dette? Så stillferdig at det knapt var hørbart. Og med florlett substans. Assisterende kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff, Sven Gjeruldsen, ønsket ikke å kommentere hvilke vurderinger som lå til grunn for kronprinsens tilstedeværelse. Han nøyde seg med å fastslå at Haakon reiste dit som Norges representant. Utenriksdepartementet opplyste overfor Dagbladet at det er vanlig at det norske kongehuset er representert ved dødsfall i utenlandske kongehus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik begraves kontroversielle saker i norsk offentlighet. Men denne gangen er det en mulighet for at kongehusets rolle i slike spørsmål ikke blir kvalt i en dundyne. Fredag sendte Norsk PEN, ved Brit Bildøen som er leder i Fengslede Forfatteres komité, et brev til kronprins Haakon der han oppfordres til å be om nåde for Raif Badawi. Den saudiarabiske bloggeren er dømt til ti års fengsel og tusen piskeslag for å ha fornærmet islam, og står foran en ny rettssak som kan medføre dødsstraff. Over hele verden arrangeres det støttemarkeringer for Badawi. I Norge har Amnesty gjennomført ukentlige demonstrasjoner foran Saudi-Arabias ambassade.

Brevet fra Norsk PEN, en sammenslutning av forfattere, journalister og andre skribenter, viser til at det er fullt mulig for kongelige å engasjere seg i en slik sak. Organisasjonen ber kronprinsen følge eksemplet fra britiske prins Charles og be kong Salman av Saudi-Arabia om nåde for Badawi. Charles tok opp spørsmålet med kongen under en seks dagers rundtur i Midtøsten i midten av februar.

Utfordringen fra Norsk PEN reiser noen viktige spørsmål som gjelder kongehusets forhold til politiske saker. Selv om kronprinsens kondolansebesøk vil bli forklart som en protokollær forpliktelse, er det ingen tvil om at reisen og tilstedeværelsen var en legitimering av regimet i Saudi-Arabia. Det var en tydelig politisk handling. Da bør det også være mulig for kronprinsen å korrigere ensidigheten i kondolansebesøket med å ta opp Raif Badawis sak med landets kongelige herskere. Et slikt standpunkt vil på ingen måte være i strid med regjeringens politikk. Utenriksminister Børge Brende har for lengst tatt opp Badawis sak med representanter for den saudiske kongefamilien. Regjeringen har også protestert gjennom vår ambassade i Riyadh og ved innkalling av den saudiarabiske ambassadøren i Oslo. Et initiativ fra kronprinsen overfor den saudiske kongefamilien vil forsterke tyngden i dette standpunktet.

Noen vil sikkert bekymre seg om at en slik handling vil politisere kongehuset. Til det er å si at monarkiet er et politisk system der kongen og hans hus har tydelige, skjønt avgrensede, politiske oppgaver. Særlig gjelder det overfor utenlandske stater. Kongeparets første reise gikk til Sør-Afrika og Nelson Mandela og var en markant fortsettelse av den norske støtten til frigjøringen fra apartheid. Kort tid etter gjennomførte kongeparet en rundreise i de baltiske land der medlemskap i NATO var et sentralt tema.

Det kan derfor ikke være noe i veien for at kronprinsen markerer seg i Badawi-saken. Lar han være, vil det feste seg et inntrykk av respekt for despoter og liten interesse for dem som blir forfulgt. FOTNOTE: Artikkelforfatteren er medlem i Norsk PEN

Lik Dagbladet Meninger på Facebook