De korrekte Diana-følelser

Nå gjelder det å være følelsesmessig korrekt. Norge har så langt klart å holde seg noenlunde politisk korrekt. Men nå må vi også opptre emosjonelt korrekt. Vi har fått en kommisjon som skal stake opp kursen for det videre vern av både det politisk og det emosjonelt korrekte.

Den nye bevisstheten om følelsene er vekket av Diana-kulten. Under og etter begravelsen av prinsesse Diana noterte man seg enkelte avvikere, men de merket straks at de beveget seg i risikable tankebaner. Det finnes ikke noe så kultent som å bli avslørt som politisk eller emosjonelt ukorrekt.

  • Men det er altså noen som våger seg ut av skapet, foreløpig bare i Storbritannia. De spredte britiske avvikertendenser ble registrert ganske tidlig. Tidsskriftet Economist hadde en lengre redegjørelse om Diana-kulten og britiske intellektuelles behandling av fenomenet. De har arbeidet med spørsmål som: Var Dianas liv en reprise på Tristan og Isolde? Fylte de sørgende gatene fordi de identifiserte seg med henne, eller var de offentlige emosjoner bare sorg uten smerte - en slags grief-lite eller lettsorg?
  • Akademikere som så på Diana som en «tanketom kleshenger» mens hun levde, studerer nå for alvor hele fenomenet. Det arrangeres seminarer på universitetene, og debatten går i de akademiske tidsskriftene - i Granta, The New Left Review og i British Medical Journal. Det er to Diana-skoler: Den ene hevder at folks reaksjoner på prinsessens død markerte slutten på den rå individualismen og lengselen etter et mer empatisk samfunn. Den andre skolen hevder at man bare står overfor konservative og reaksjonære strømninger.
  • Men det er alltid noen som ikke klarer å styre seg. Spaltisten Joan Smith i den liberal-radikale avisa The Independent hopper uti det med fulle klær og erklærer: «Diana var infantil og selvopptatt. Der sa jeg det!» var tittelen på en av hennes spalter. Hun skriver at hele sju måneder etter prinsessens død er det ikke «tillatt» å skrive kritisk om henne.

Dette er selvsagt saker som er for fristende til at de skulle forbeholdes akademikerne. Så da professor Anthony O'Hears bok kom, braket debatten løs også for menigmann. Nå heter det i britisk presse at det gjelder å passe seg, og opptre emosjonelt korrekt.

En eldre Labour-parlamentariker beskrev reaksjonene på Dianas død som en bølge av selvopptatt føleri. En av dem som ikke liker denne utviklingen, er Tony Blair himself. Han syns ikke O'Hear og andre snobbete intellektuelle skal såre folks sentimentale følelser.