FILMEN «Kongen av Bastøy» illustrerer en brutal virkelighet for guttebarn i den norske stats omsorg. Vår moralske indignasjon over tidligere tiders feilslåtte politikk har ingen funksjon i seg selv, men den bør kunne vekke oss opp når vi i dag kan sies å begå de samme feilene. Dog i en moderne og mindre omfattende innpakning.

Rundt juletider for 103 år siden ble boken «Under loven» utgitt under pseudonymet Mikael Stolpe. Det førte til den største skandalen i barnevernets historie. Loven, som boken siktet til, var «Lov om behandling af forsømte børn». Dagens barnevern har utviklet seg svært mye siden innføringen i 1896, men vi har fortsatt barnevernsinstitusjoner som ikke kan sies å verne om barn. De som har ansvar for loven disse barna lever under, har også ansvaret for deres dårlige behandling. Dette ansvaret lå hos Stortinget for over hundre år siden, og det er slik den dag i dag.

VERGERÅDSLOVEN, som den også ble kalt, ble vedtatt i 1896. Lovarbeidet ble innledet som et ledd i en større strafferettsreform ledet av riksadvokat Bernhard Getz.

Getz var beundret i sin tid, og hans gode og velbegrunnede lovutkast blendet mange fra å se skyggesidene av hva som ble gjort. Francis Hagerups omtale av Getz' lovutkast i 1892 antyder det eksperimentelle ved å innføre en innovativ lov uten helt å kunne ane konsekvensene av den. Hagerup var venn av Getz, kriminalist og statsminister da loven ble vedtatt.