De løyerlige familier

Den suggererende «What a Glorious Day» retter sitt fordreiende kaleidoskop mot kjernefamilien.

STAKKARS MENNESKENE: Fire rollefigurer kaver rundt på jakt etter et rede i «What a Glorious Day». Foto: Webverket.no/Grusomhetens teater.
STAKKARS MENNESKENE: Fire rollefigurer kaver rundt på jakt etter et rede i «What a Glorious Day». Foto: Webverket.no/Grusomhetens teater. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TEATER: Det er velkjent, og likevel ikke. Grusomhetens Teater fascinerer stadig med sin evne til å ta fenomener og forestillinger det knytter seg sterke assosiasjoner til, og hente det ut av det realistiske og mimetiske og inn i det rituelle og absurde. I deres nye forestilling «What a Glorious Day!», drømt frem av Lars Øyno, er det kjernefamilien som utforskes, drømmen og idealet mer enn virkeligheten.

Pastellfarget prektighet Fire skuespillere, med en rollefordeling som ligner barnehagens mor-far-og-barn-leker, begynner en sakte dans i nesten sektaktig stripete bomullklær. De går gjennom en rekke kostymeskift, men holder seg innenfor tradisjonell vintage og pastellfarget prektighet. De gjør stadig de samme rituelle turene og trinnene og oppfører seg mindre som rasjonelle mennesker enn som instinktive og klynkende dyr, eller kanskje snarere fugler i tiurleik og redebygging. Det er som om de søker inn mot arnen uten helt å vite hvorfor. I den ellers replikkfattige forestillingen leses forskjellige tekstutdrag, nølende og hikstende, deriblant Solveigs sang til Peer Gynt, den siste, der hun tilbyr seg selv som lise og havn fra en strevsom verden. Men de urolige, usmilende sceneskikkelsene ser ikke ut som om de har funnet hvile. «What a Glorious Day» handler både om det dragende håpet om en hjemstavn slik den fremstilles i glansbilder og i gamle, oppstilte fotografier, og umuligheten av å realisere denne spesifikke og tradisjonelle fantasien.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer