De menneskelige skjoldene

Hvorfor forsvarte fredsbevegelsen Saddams diktatur, men ikke Iraks gryende demokrati?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Hun er en av minst 11 nordmenn som har meldt seg frivillig til å dra til Irak for å være levende skjold mot amerikanske bomber.»

«Sammen med de andre aksjonistene skal hun oppholde seg på skoler, sykehus og hjemme hos sivilbefolkningen.»

Slik var forhåpningene til de menneskelige skjoldene. Virkeligheten ble en annen.

«Disse menneskene vil bli plassert ved vitale, strategiske installasjoner i alle irakiske distrikter, sier Saad Qasim Hammoudi, leder for Arab Popular Forces Conference og ledende medlem av Baath-partiet i Irak.»

UTDRAGENE FRA norsk presse i 2003 forteller mye om de menneskelige skjoldene som dro til Irak for å beskytte sivilbefolkningen. At de både indirekte, og svært direkte, også beskyttet diktator Saddam Husseins regime fikk mindre oppmerksomhet. At Baathisten Hammoudi var en av de få som beskrev de menneskelige skjoldenes oppgave korrekt, har også fått mindre oppmerksomhet i ettertid.

Vi vil ikke dvele ved fortiden. Vi vil kommentere en interessant observasjon: De menneskelige skjoldene er borte. De mange hundre aktivistene som dro til Irak før USA gikk til angrep, som ville bruke sine vestlige kropper til å forsvare sykehus og skoler, men som endte opp foran Baathpartiets hovedkvarter og kraftanlegg, som ville beskytte sivilbefolkningen, men valgte å adlyde orde å beskytte militære mål i stedet; de er borte. De strømmet til for å beskytte menneskene som levde i Saddam Husseins morderiske diktatur, men forsvant som dugg for solen i det den samme sivilbefolkningen går til valg og forsøker å bygge et gryende demokrati.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer