De mest vågale manøvrene hittil sett i et dataspill

Slipp hemningene løs i «Mirror's Edge».

DEN SOM KUNNE springe over hustakene, fri for frykten for å falle, fri for fysiske hindringer som dårlig spenst, andpustenhet og bedre viten.

Vel, nå kan du det. I «Mirror's Edge» blir du satt inn i rollen som Faith, et bud litt utenom det vanlige. I en ikke altfor fjern framtid har Datatilsynet åpenbart lagt ned sin virksomhet, og folk flest synes å være likegyldige til et totalitært overvåkingssamfunn så lenge de tilsynelatende får være i fred. De få som vi ha noe levert utenom den tett overvåkede informasjonsmotorveien må derfor ty til fysiske bud, som lett på tå springer avgårde.

Søsteren til Faith blir i starten av spillet feilaktig anklaget for et drap. Dermed starter jakten - for Faith sin del på sannheten, for et samlet politikorps sin del på Faith, som også antas å ha noe med drapet å gjøre.

GODT INSPIRERT AV løpesporten parkour lar spillet deg utføre de mest vågale, halsbrekkende manøvrene hittil sett i et dataspill. Den dramatiske effekten forsterkes ytterligere av at det du ser på skjermen er det Faith ser med sine øyne - verken mer eller mindre. Du ser føttene når du springer mot en kant eller sklir under en gjenstad, og du ser hendene når du langer ut mot en politimann eller henger fra siden av en bygning.

Med en svært realistisk og nydelig lyssatt grafikk, er det innimellom så drøyt at du nesten må stoppe opp fordi suget i magen blir så stort.

DET ER FRISTENDE å omtale Mirror's Edge som en slags førstepersons «Prince of Persia». Ikke bare er Faith uhyre akrobatisk der hun hiver seg utfor kanter, klatrer opp stolper og svinger seg fra rør - hun mestrer også kunsten å løpe langs vegger.

En ting den persiske prinsen var god på, og som jeg innimellom skulle ønske også fant veien inn i Mirror's Edge, er muligheten for å spole tilbake i tid. Jeg vet, det hadde ikke vært spesielt realistisk, men jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt suset av Faith falle mot bakken, etterfulgt av morbid knasing i bein. Lange sekvenser må spilles om igjen og om igjen, inntil de sitter som et skudd. Her er det lite rom for feilskjær, noe jeg tror kan få mange til å rygge unna.

FOR DE AV OSS som liker å perfeksjonere løpene til Faith, og dermed oppnå den ekstremt deilige flyten spillet evner å framstille, er Mirror's Edge til tider noe av det beste som kan framstilles av interaktiv underholdning. Følelsen av frihet, hastighet, fart, fare og innbilt mot er suverene greier. Og når du vet hvordan du skal komme deg opp og fram etter første gjennomspilling. er det fritt fram for å finslipe rekordene i hurtigløp - også online.

Det beste i Mirror's Edge er helt klart de gangene der du får boltre deg i full fart over store områder, enten det er over eller under bakken. Faith tåler ikke mye i slåsskamp, og bør derfor helst løpe utenom fiendene der det lar seg gjøre. Med det i bakhodet kan det av og til bli litt for mye fokus på skuddveksling i innsnevrede områder til tider, men det vipper heldigvis ikke over til å bli ødeleggende.

Den svenske utvikleren DICE, som mest av alt er kjent for sin «Battlefield»-serie, har her vist at de virkelig makter å levere noe helt nytt og friskt. «Mirror's Edge» er noe helt for seg selv, og akkurat den type spill vi trenger flere av.

De mest vågale manøvrene hittil sett i et dataspill