SISTE HVILESTED: Karen Blixen er gravlagt under et enormt bøketre på Rungstedlund på Sjælland. Hun døde med den norske maleren Joronn Sitjes maleri hengende over senga. Foto:  Fredrik Wandrup/Dagbladet
SISTE HVILESTED: Karen Blixen er gravlagt under et enormt bøketre på Rungstedlund på Sjælland. Hun døde med den norske maleren Joronn Sitjes maleri hengende over senga. Foto: Fredrik Wandrup/DagbladetVis mer

De mistet sine menn og lengtet desperat etter barn

Karen Blixen og Joronn Sitje er begge aktuelle i bokhøsten.

«VI HAR VÆRT hos Baronesse Tanne Blixen, som er et interessant og bedårende menneske,» skriver den norske kunstmaleren Joronn Sitje i sin dagbok fra Afrika. Karen Blixen og Sitje deler på mange måter skjebne.

Sitjes biograf Gry Iverslien Katz slår i sin bok «Den gåtefulle Joronn Sitje» fast at begge «under merkelige og høyst usedvanlige omstendigheter» flyttet til Kenya «for å gifte seg med menn de nesten ikke kjente.»

Blixen bodde i Afrika fra 1914 til 1931, Sitje fra 1928-1939.

KATZ FORTSETTER: «De to kvinnene hadde også gått gjennom den samme desperate lengselen etter å få barn. Livet de levde i Afrika var både eventyrlig og dramatisk. Etter mange år i Kenya hadde de til slutt måttet reise fra sine farmer og det var der de begge mistet den mannen de elsket. Tilbake i sine hjemland fortsatte de to kvinnene å være svært kreative og samfunnsbevisste.

Aldri ga de slipp på Afrika  gjennom hva de skapte som kunstnere og hvordan de levde sine liv.

I alderdommen hadde selv deres skikkelser likheter. De var begge fugletynne og brukte kull til å sortmale øynene, og de elsket å gå med eksotiske hodeplagg.»

KAREN BLIXENS klassiker «Den afrikanske farmen» (1937) kommer i disse dager ut i en ny gjendiktning ved Trude Marstein, som også har skrevet et interessant etterord. To ting slår Marstein; for det første «den sterke lidenskapen alt beskrives med», for det andre «det nøkterne, dempede, uspekulative ved teksten.» Godt formulert om en bok som fortsatt snakker til leseren med en uanstrengt oppriktighet. Om Blixen skriver Joronn Sitje:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Hun er fattig og sliter selv med alt. Hun ser så nydelig ut og kan vel være 35 år gammel.Så reiste vi opp til Ngong Hill og det var et eneste eventyr som ikke kan fortelles med pen og blæk. Svære, svære fjelde bak fjelde, planter overalt, blomstrende mimosa, oliven og ceder og ildrøde euphorbiaer og masse av game overalt. For to dager siden skjøt hun og Finch Hatton to vældige løver inne i kaffen.»

I LIKHET MED Sitje, malte Blixen bilder. I 1923 skrev hun til sin mor: «Naar jeg kan staa og male her, - og det gaar noenlunde godt, - og det regner paa Farmen, og Luften er saa fin og frisk, som den bliver her i Regntiden, synes jeg det er en Fornøjelse at leve.» I en artikkel i Kunst og kultur fra 2006 sammenligner Beate Graham de to kunstnerne:

«Både Sitje og Blixen hentet sine motiv fra nærmiljøet, men i formspråk og fargeholdning var de svært ulike. Joronn Sitje var ekspressiv i sitt uttrykk og valgte en mørkere fargeskala, mens Karen Blixen foretrakk en mer naturtro gjengivelse av sine motiv og lyse jordfarger.»

I 1961 SKREV Blixen i et brev til Joronn Sitje: «Dine Giraffer hænger saa at jeg kan se paa dem fra min Seng. De er mig hver dag til Glæde.» Sitjes bilde «Giraffer i afrikansk landskap» var det eneste Blixen hadde hengende på sitt soverom. Året etter døde hun i sengen sin, hun som i «Den afrikanske farmen» hadde formulert seg slik:

«Jeg kan en sang om Afrika, tenkte jeg, om sjiraffene og om den afrikanske nymånen som ligger på ryggen, om furene i åkeren og om de svette ansiktene til kaffeplukkerne. Kan Afrika en sang om meg også?»

VERDENSBERØMT: Karen Blixens mesterverk «Den afrikanske farmen» er oversatt til norsk av Trude Marstein.
VERDENSBERØMT: Karen Blixens mesterverk «Den afrikanske farmen» er oversatt til norsk av Trude Marstein. Vis mer